Nytt måletårn i Lüntenskogen: forskning på klimapåvirkning startet!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Universitetet i Münster deltar i et innovativt klimaforskningsprosjekt med et nytt måletårn i Lüntenskogen.

Die Universität Münster beteiligt sich an einem innovativen Projekt zur Klimaforschung mit einem neuen Messturm im Lüntener Wald.
Universitetet i Münster deltar i et innovativt klimaforskningsprosjekt med et nytt måletårn i Lüntenskogen.

Nytt måletårn i Lüntenskogen: forskning på klimapåvirkning startet!

Regionalforeningen Westfalen-Lippe (LWL) har i samarbeid med universitetet i Münster bygget et nytt måletårn i Lüntenskogen i bydelen Borken. Med en høyde på rundt 30 meter er tårnet ment å gi et avgjørende bidrag til forskning på klimatiske effekter av gjenfuktingstiltak. Dr. Georg Lunemann, direktør for LWL, og andre prosjektpartnere besøkte dette innovative tårnet, som er en del av et unikt forskningsprosjekt i den klima- og biodiversitetsorienterte skogseiendommen Ammeloe.

Hovedmålet med prosjektet er langsiktig måling og evaluering av klimatiske effekter i et sterkt drenert skogsområde. Regionen er preget av sanddyner fra istiden, fuktig lynghei og myrlendte lavninger. Dette prosjektet har som mål å gradvis forvandle Lüntenskogen til en naturlig myrskog med et høyt nivå av biologisk mangfold. Dette inkluderer å heve grunnvannstanden med cirka 40 centimeter for å gjenopprette verdifulle våtmarkshabitater.

Teknologi og metodikk

Måletårnet skal utstyres med høysensitive sensorer som registrerer data om karbondioksid, metan, vanndamp og andre klimarelevante variabler med en frekvens på ti ganger per sekund. Eddy-kovariansmetoden som brukes tillater presis og kontinuerlig registrering av gassutvekslingen mellom skogen og atmosfæren. Denne metoden er basert på teorien om at vertikale strømmer av dråper og partikler i luft skapt av turbulens er avgjørende for å måle energi, vann og sporgassutveksling rapporterer at metoden tillater direkte måling av energi-, vann- og sporgassutvekslinger.

I tillegg til å måle klimagasser i skogenheten, vil tårnet også registrere vindhastighet, fuktighet, stråling, nedbør og jordparametre som temperatur og fuktighet. Resultatene lover et verdifullt bidrag til vitenskapelig diskusjon og bør dokumenteres i internasjonale fagpublikasjoner. Prosjektet er unikt i verden fordi det undersøker både forholdene før og etter gjenfukting.

Vitenskapelig støtte og mål

Vitenskapelig støtte er gitt av LWL Museum of Natural History og Institute for Landscape Ecology ved Universitetet i Münster. Dataene som genereres av dette prosjektet er ikke bare viktige for regionen, men kan også ha vidtrekkende implikasjoner for global klimaforskning. Fokus er spesielt på å dokumentere CO₂-lagringskapasiteten til den renaturerte skogen.

Med det nye måletårnet i Lüntenskogen setter LWL og universitetet i Münster en viktig milepæl innen miljøforskning og klimavitenskap. Dette initiativet fremmer ikke bare lokalt biologisk mangfold, men skaper også et verdifullt rom for opplevelser og innsikt i håndteringen av klimaendringenes utfordringer.