Ny test fra Mainz University Medicine: Post-COVID-diagnose forenklet!

Ny test fra Mainz University Medicine: Post-COVID-diagnose forenklet!

2. april 2025 vil et forskerteam fra Mainz University Medical Center presentere en nyutviklet test for eksklusjonsdiagnose av post-COVID syndrom (PCS). Høyt Mainz universitetsmedisin Testen, basert på et spørreskjema og omfattende data fra Gutenberg COVID-19-studien, muliggjør raskere diagnostikk i primærhelsetjenesten. Denne studien inkluderte over 900 personer og dokumenterte langtidssymptomer hos omtrent en tredjedel av pasientene med kjent SARS-CoV-2-infeksjon.

Aktuelle hydreringsforstyrrelser, som tretthet eller konsentrasjonsvansker, er vanlige symptomer assosiert med PCS. Interessant nok rapporterte 25 % av kontrollgruppen uten tidligere infeksjon også lignende langtidssymptomer. Den nyutviklede testen validerer disse resultatene og forventes å være tilgjengelig via en nettapplikasjon. Mammutprosjektet har stor betydning ikke bare for allmennleger, men også for medisinsk fagpersonell, da diagnosen PCS i dag er en kostbar eksklusjonsdiagnose.

Hovedrisikoer og aktuelle tall

Robert Koch Institute anslår at 6-15 % av befolkningen lider av de langsiktige konsekvensene av COVID-19 sykdom. PCS er derfor direkte knyttet til effektene av pandemien, som fortsatt merkes fire år etter toppen. Høyt Medisinsk tidsskrift Millioner av mennesker er rammet, med 10-20 % av de som blir friske, lider av syndromet.

Årsakene til PCS er forskjellige og spenner fra viral persistens og autoimmune reaksjoner til mitokondriell dysfunksjon. Denne kompleksiteten gjør diagnose og terapi betydelig vanskeligere fordi spesifikke biomarkører mangler og de patofysiologiske mekanismene fortsatt forskes på. Nyskapende tilnærminger innen telemedisin kan imidlertid lette tilgangen til spesialiserte terapier.

Langsiktig forskning og utfordringer

Forskere understreker behovet for ytterligere forskning for å utforske de nøyaktige mekanismene til PCS. RKI fremhever at mange studier har blitt utført under pandemien uten kontrollgrupper, noe som begrenser validiteten til resultatene. Aktuelle undersøkelser viser at frekvensen av lange COVID-symptomer varierer mellom 5 % og 12,7 %, avhengig av kilden og definisjonene som brukes.

Til tross for økende immunitet i befolkningen, fortsetter det medisinske miljøet å oppleve høy forekomst av lang covid. Dette reiser spørsmål om rollen til reinfeksjoner, spesielt ettersom symptomatiske infeksjoner fortsatt kan øke. På lang sikt er det fortsatt bekymring for helsen til COVID-19-pasienter, ettersom sykdommer og komplikasjoner har vist seg å forekomme hyppigere enn hos influensapasienter.

Samlet sett må leger og forskere nå samarbeide tett for å møte utfordringene med PCS. Utvikling av enkle diagnostiske verktøy og passende terapeutiske tilnærminger kan være avgjørende for å hjelpe berørte pasienter og redusere belastningen på helsevesenet.