Demokratiopplæring: Sentrale tema i lærerutdanningsdiskusjonen i Heidelberg

Demokratiopplæring: Sentrale tema i lærerutdanningsdiskusjonen i Heidelberg

Den 10. april 2025 fant sted på Heidelberg utdanningsuniversitet den tredje Heidelberg Education Policy Discussion (HbG) fant sted. Arrangementet hadde tittelen «Skole i spenningsområdet mellom partipolitisk nøytralitet og holdning». Målet var å diskutere betydningen av demokratiopplæring, der deltakere fra utdanning, politikk og samfunn skulle si sin mening. I sin åpningstale påpekte Stephan J. Kramer, president for Thüringens kontor for beskyttelse av grunnloven, behovet for at lærere tar et klart standpunkt mot antidemokratiske strømninger uten å miste sin partipolitiske nøytralitet.

Kramer understreket at utdanning også inkluderer politisk utdanning, som er essensielt for studentene. Dette ble fulgt av en paneldiskusjon moderert av vitenskapsjournalisten Armin Himmelrath. Blant debattantene var Sabine Barth, Dr. Havva Engin, Robert Feil og Dr. Christian Mühleis. Det var enighet om at demokratiopplæring spiller en særlig sentral rolle i dag og at lærere er avgjørende for å formidle verdier. Rektor professor dr. Karin Vach understreket universitetets ansvar for å kvalifisere fremtidige lærere og understreket relevansen av slike utdanningspolitiske diskusjoner.

Demokratiopplæring som en oppgave for samfunnet som helhet

Hvordan Kvalitetsoffensiv for lærerutdanningen beskriver, er demokratiopplæring en oppgave for alle skoler og ikke bare for politiske klasser. Det gjelder alle typer skoler, fra grunnskoler til fagskoler. Statens grunnlover krever utdanning av unge i frihetens og demokratiets ånd, og statens skolelov slår fast det klare mandatet til å utdanne demokrati.

Kunnskaps- og kulturministerkonferansen har formulert tre tilnærminger til demokratiopplæring i skolen: demokratiopplæring i politiske timer, demokratiopplæring som tverrfaglig undervisningsprinsipp og demokratiopplæring som skoleprinsipp. Disse tilnærmingene fremmer et åpent undervisningsklima og sosiale verdier som toleranse, samtidig som de støtter studentenes deltakelse i beslutningstaking og sosiale læringsprosesser.

Utfordringene ved demokratiopplæring

Konseptet med Universitetet i Trier illustrerer at demokratiundervisning i økende grad blir en sosiopolitisk og pedagogisk utfordring. Aspekter som økningen i antisemittiske handlinger og forbrytelser, usikkerheten forårsaket av koronapandemien og spredningen av falske nyheter og konspirasjonsfortellinger er noen av utfordringene lærere står overfor.

Prosjektet «ADiLA – Active for Democracy Education in Teaching», som startet 1. mars 2023 og er finansiert av Federal Ministry for Family, Senior Citizens, Women and Youth, har som mål å styrke demokratiutdanning som en tverrsnittsoppgave i lærerutdanningen ved Universitetet i Trier. Utdanningsuniversitetet i Heidelberg planlegger også en spesialistdag om demokratiopplæring 16. mai. Målet her er å gi ny næring til lærerutdanningen for å gi fremtidige lærere de verktøyene de trenger for å gjennomføre demokratiopplæring.

I denne sammenhengen er også modulen «Grunnleggende spørsmål i utdanning» og tilleggskvalifikasjonen «Utdanning for demokrati» viktig. Studentene vil også få mulighet til å bli aktive og videreutdanne seg på festivalen mot rasisme i mai. Offentlige foredrag under tittelen «Våg å være mer demokratisk» er også planlagt i juli 2025.