Digitalisering i Kina: Overvåking, muligheter og sosial kontroll!

Digitalisering i Kina: Overvåking, muligheter og sosial kontroll!

Forskere i Tyskland fokuserer på Kina-forskning, spesielt på påvirkningen av spekulativ historiefortelling på forfatterskap og digital deltakelse i autoritære mediesystemer. En sentral aktør på dette området er jun.-prof. Dr. Jessica Imbach fra Universitetet i Freiburg, som nylig opprettet en med sitt prosjekt om kinesisk fantasylitteratur ERC Starting Grant mottatt. Hennes tilnærming lover å utforske dimensjonene til kinesisk fantasy i dybden og å gjøre de kulturelle prosessene i denne litteraturen tilgjengelige for publikum.

ERC Starting Grant, som støtter utmerkede forskere i den tidlige fasen av deres karrierer, gir Imbach opptil 1,5 millioner euro over fem år til forskningen deres. Planen er blant annet å utvikle et digitalt leksikon om moderne kinesisk fantasy, som skal bidra til å dokumentere de komplekse sammenhengene og den robuste kreativiteten til denne litterære formen.

Digitale teknologier og Kina

Kinas digitale landskap har endret seg betydelig, spesielt i regjeringens bruk av digitale teknologier. Som kilden [medienportal.univie.ac.at] påpeker, fremmer den kinesiske ledelsen datautvinning ikke bare for overvåking og sensur, men også for innbyggernes nærhet og for å bekjempe korrupsjon. I sitt ERC-prosjekt undersøker sinolog Christian Göbel de vidtrekkende effektene av digitale teknologier på autoritære regimer, spesielt i Kina, hvor en tredjedel av alle protester dreier seg om lønn.

Selv om myndighetene bruker digitale teknologier for å samle inn og behandle klager fra innbyggere, er det fortsatt uklart om dette resulterer i et mer effektivt og rettferdig system. Ideen om et obligatorisk Internett-ID-kort for å identifisere brukere kan være fokus for diskusjonen om overvåking og databeskyttelse.

Sensur og informasjonsflyt

Utfordringene som følger av digitalisering bør imidlertid ikke undervurderes. Sensursystemet i Kina er preget av et stort antall innholdsforbud som har eksistert siden tidlig på 2000-tallet. Temaer som separatisme, rasisme og systemkritikk er spesielt sterkt sensurert for å sikre politisk stabilitet. Dette gjøres gjennom Cyberspace Affairs Commissions (CACs) og Network Security Bureaus (NSBs), som spiller en sentral rolle i å moderere og kontrollere innhold på nett.

Med innføringen av Cybersikkerhetsloven 2017 og Datasikkerhetsloven 2021 har regjeringen laget klare rammer for lagring og innsamling av data. Kronikken om denne utviklingen viser at digitaliseringen av samfunnet fører med seg både effektivitet og økt statlig kontroll over innbyggerne. Til tross for det positive potensialet til teknologier, er faren for sensur og overvåking fortsatt allestedsnærværende.

Totalt sett dukker det opp et komplekst bilde: Den kinesiske regjeringen balanserer mellom å fremme digital innovasjon og behovet for kontroll over samfunnet. Det gjenstår å se i hvilken grad disse strategiene vil føre til en åpning av systemet eller til en ytterligere stenging. Imbach og Göbels forskning vil gi avgjørende innsikt i den digitale og sosiale dynamikken i et av verdens mest innflytelsesrike land.