Dr. Pooja Rani: Ny professor i Mannheim for bærekraftig programvareutvikling!

Dr. Pooja Rani: Ny professor i Mannheim for bærekraftig programvareutvikling!

Den 17. oktober 2025 ble Dr. Pooja Rani utnevnt til fakultetet for bedriftsinformatikk og bedriftsmatematikk ved Universitetet i Mannheim. Prof. Dr. Claus Hertling, dekanen ved fakultetet, berømmet deres tekniske fortreffelighet og den sosiale relevansen av forskningen deres. Ranis utnevnelse ble muliggjort av Wübben Foundations Appointment Accelerator-finansieringsprogram, som har som mål å støtte og fremme tyske universiteter i å rekruttere internasjonale forskere.

Dr. Ranis forskning spesialiserer seg på designbeslutninger innen programvareutvikling som spesifikt tar sikte på å fremme bærekraft. Hun undersøker hvordan brukergrensesnitt kan utformes for å effektivt informere endelige brukere om energiforbruket til digitale prosesser. Rani ser på Universitetet i Mannheim som et ideelt sted å kombinere interessene sine for forskning, bærekraft og programvareutvikling.

Bakgrunn for Wübben Foundation og internasjonal forskning

Appointment Accelerator-finansieringsprogrammet, som ble lansert i 2024, har allerede tatt dristige skritt for å fremskynde ansettelsesprosesser ved tyske universiteter. Wübben Science Foundation, med base i Berlin, har som mål å styrke Tyskland som et vitenskapssted og dermed øke sjansene for å rekruttere høyt kvalifisert talent fra hele verden.

Den internasjonale rekrutteringen av spesialister har blitt spesielt viktig for tyske universiteter ettersom USAs attraktivitet for forskere gradvis avtar og samtidig øker Kinas vitenskapelige innflytelse. Cathleen Fisher, en ekspert på internasjonal mobilitet, understreker behovet for å utvikle strategiske tilnærminger for å øke attraktiviteten til tyske universiteter og implementere effektive ombordstigningsprosesser.

Fremtidsvisjoner innen områdene bærekraft og programvareutvikling

Dr. Rani planlegger å fokusere på grønn programvareteknikk, kunstig intelligens og naturlig språkbehandling i løpet av de neste fem årene. Disse teknologiene er ment å bidra til å automatisere kvalitetssikring i programvareutvikling. Fokuset på bærekraftig praksis blir stadig viktigere, ikke bare for programvareutvikling, men også for andre industrisektorer.

Betydningen av effektiv ressursbruk i produksjonen understrekes av dagens miljøutfordringer. Utviklingen av et digitalt produktpass kan for eksempel være avgjørende for å gjøre produkter og ressursene som brukes til dem transparente. Dette støtter ideen om en sirkulær økonomi der resirkulering og bruk av fornybar energi blir stadig viktigere, noe som også er relevant innen programvare- og maskinvareutvikling.

Samlet sett viser den at sammenhengen mellom programvaredesign og bærekraft kan spille en fremtidsrettet rolle, ikke bare innenfor programvareindustrien, men også i det bredere perspektivet bærekraftig produksjon og ressursbruk. Tilnærmingene og programmene som presenteres bidrar til å posisjonere Tyskland som et ledende sted for forskning og innovasjon og til å effektivt møte fremtidens utfordringer.