EU-borgere krever beskyttelse av demokratiet – hvor langt går tålmodigheten?

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

The Cluster of Excellence "The Politics of Inequality" ved Universitetet i Konstanz undersøker EU-borgeres forventninger til demokrati i EU.

Der Exzellenzcluster "The Politics of Inequality" der Uni Konstanz untersucht EU-Bürgererwartungen zur Demokratie in der EU.
The Cluster of Excellence "The Politics of Inequality" ved Universitetet i Konstanz undersøker EU-borgeres forventninger til demokrati i EU.

EU-borgere krever beskyttelse av demokratiet – hvor langt går tålmodigheten?

Utfordringene for demokratiet i EU er mer presserende enn noen gang. I medlemsland som Ungarn og Polen er pressefriheten ofte innskrenket mens rettslig uavhengighet er truet. Dette problemet, kjent som «demokratisk tilbakefall», beskriver den gradvise uthulingen av demokratiske systemer i disse landene. EU, som et fellesskap av demokratiske stater, står overfor en alvorlig krise som ikke kan ignoreres. Dette rapporteres av University of Konstanz og understreker behovet for faste spilleregler for å beskytte demokratiet, spesielt med tanke på de økende spenningene i unionen.

En aktuell studie fra Cluster of Excellence "The Politics of Inequality" ved University of Konstanz undersøker EU-borgernes forventninger til samfunnets reaksjon på dette fenomenet. Resultatene, publisert i Journal of European Public Policy, viser at et overveldende flertall av EU-borgere krever tiltak for å beskytte demokratiet. Undersøkelser fra Tyskland, Italia, Polen og Sverige støtter dette funnet og illustrerer ønsket om en effektiv handlingsplan.

Resultater av studien

Statsviter Max Heermann, som var førsteforfatter av studien og for tiden jobber ved ETH Zürich, understreker at et flertall av innbyggerne er villige til å sanksjonere medlemsland som bryter med demokratiske eller konstitusjonelle prinsipper. Det understrekes at denne viljen ikke følger av ondskap, men av innsikten om at fellesskapet kun kan fungere dersom alle land forholder seg til de avtalte reglene. Dirk Leuffen, en annen medforfatter, legger til at anvendelsen av atferdsøkonomiske funn på mellomstatlige relasjoner innen EU er et spennende forskningsfelt.

Sharon Baute, juniorprofessor ved Universitetet i Konstanz, påpeker at innbyggerne er mindre solidariske med medlemsland som bryter spillereglene. Dette er et nøkkelfunn i studien, som understreker at det haster for EU å implementere sterkere tiltak for å beskytte demokratiet. Det høye nivået av støtte til sanksjoner bør motivere EU til konsekvent å håndheve dem.

Demografisk frykt og trusler

Noen av disse problemene vil bli behandlet i en egen initiativmelding, der debatten er berammet til 28. februar og avstemningen 29. februar. Dette gjør det klart at Europaparlamentet aktivt søker løsninger for å motvirke truslene mot demokratiet. Dette er vesentlig for å sikre EUs integritet som en union av konstitusjonelle stater, samtidig som offentligheten i de berørte landene må gjøres oppmerksomme på disse spørsmålene.

De pågående utfordringene og ønsket om handling for å forsvare demokratiet krever hastetiltak fra de europeiske institusjonene. Oppgaven er klar: For å gjenvinne tilliten til innbyggerne må EU aktivt sørge for overholdelse av de demokratiske spillereglene.

Universitetet i Konstanz
Europaparlamentet