Genetiske hemmeligheter: Dverg-sjøhester fascinerer forskere!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Universitetet i Konstanz forsker på genomene til dvergsjøhester som har tilpasset seg korallrev.

Die Universität Konstanz erforscht das Genome von Zwerg-Seepferdchen, die sich an Korallenriffe angepasst haben.
Universitetet i Konstanz forsker på genomene til dvergsjøhester som har tilpasset seg korallrev.

Genetiske hemmeligheter: Dverg-sjøhester fascinerer forskere!

Forskning på pygme sjøhesten (Hippocampus bargibanti) har nådd en ny milepæl. Forsker ved Universitetet i Konstanz og South China Sea Institute of Oceanology analyserte nylig genomet til denne fascinerende arten, og fikk betydelig innsikt i dens tilpasninger og evolusjonære egenskaper.

Dvergsjøhester er bare rundt 3 centimeter lange og er så små som en miniatyrbilde. De lever i korallrevene i det vestlige Stillehavet og har tilpasset seg spesifikt til korallarten gorgonian. Hudfargen og teksturen deres etterligner korallene de bor på. Denne formen for kamuflasje er avgjørende for deres overlevelse da de forblir skjult for rovdyr.

Genetiske tilpasninger

Et slående trekk ved pygme sjøhester er deres korte munn, som forbedrer kamuflasjen. Dette er en genetisk tilpasning som forklares av fraværet av hoxa2b-genet, som normalt stimulerer snutevekst. Studien viser også at de har mistet et stort antall immungener og har det minste settet med gener blant virveldyr. Disse evolusjonære endringene kan skyldes deres toleranse for korallgifter.

Hannene av denne arten ruger eggene i yngelposene. Dette sikrer en svekket immunrespons, som bringer med seg en interessant dynamikk i deres reproduksjon. Forskning fremhever at evolusjonære tilpasninger er drevet av gentap og kreativitet.

Livsstil og reproduksjon

Mens pygme sjøhestene har vært i stand til å utvikle en bemerkelsesverdig overlevelsesstrategi, har andre arter som denne Hippocampus zosterae også sin egen livsstil. Disse sjøhestene er vanligvis mindre enn 5 cm lange og lever i kysttangenger på vanndybder på opptil 10 meter.

  • Lebensraum: Westatlantik, einschließlich Bermuda, Bahamas, Florida und Golfküste der USA
  • Essen: Kleinstkrebse wie Flohkrebse und Ruderfußkrebse
  • Lebensdauer: In freier Wildbahn selten älter als 2 Jahre, in Aquarien bis zu 3 Jahre
  • Fortpflanzung: Abhängig von Tageslänge und Wassertemperatur, ganze Jahr über in Gebieten südlich des 28. Breitengrades

Dvergsjøhester viser et komplekst frierirituale som varer mellom to til tre dager, avhengig av arten. Menn og kvinner har ofte en monogam livsstil og holder sammen hele livet. Paringsdansen innebærer synkronsvømming og å holde på med halene. Hunnene overfører mellom 55 og 69 egg til hannens ynglepose.

Drektighetsperioden er mellom 10 og 12 dager, og avhengig av art kan det fødes mellom 3 og 16 levende avkom. Disse miniene blir selvstendige etter kort tid, men krever beskyttelse mot tette planter eller alger.

Bevaringsstatus

De artstypiske levekårene og den interessante reproduktive atferden, kombinert med den relativt stabile IUCN-statusen til dverg-sjøhestene og lignende arter, har vakt interesse hos forskere frem til i dag. De WWF klassifiserer sjøhester totalt sett som "minst truet". Tiltak for å bevare disse unike skapningene er imidlertid fortsatt nødvendige, spesielt på grunn av press fra akvariehandelen.

Resultatene av disse studiene er ikke bare viktige for forskning, de bidrar også til å øke bevisstheten om å beskytte disse bemerkelsesverdige dyrene og bevare deres habitater.