Unge forskere i søkelyset: 50 000 euro for strålende ideer!

Unge forskere i søkelyset: 50 000 euro for strålende ideer!

17. oktober 2025 starter forberedelsene til Unge forskeres vitenskapsdag 2025, som finner sted 22. oktober 2025 ved Ulm Universitet. Arrangementet åpner klokken 16.30. i multimediarommet N27 og tilbyr unge forskere muligheten til å presentere forskningsprosjektene sine i form av en science slam. Finansieringsmuligheter på opptil 50 000 euro tilbys for de beste ideene, noe som gjør denne vitenskapsdagen til en av de mest unike begivenhetene i Tyskland.

A special highlight will be Dr. Jan-Martin Wiarda, a renowned science journalist, will give a guest lecture. Temaet, "Akademisk frihet i tider med politisk usikkerhet," vil absolutt oppmuntre deltakerne til å reflektere over utfordringene til akademisk frihet og hvordan disse kan påvirke forskning. The event is taking place for the fifth time and offers a platform to promote creativity and innovative strength among young scientists.

Premier og nettverksbygging

Konkurransen er tøff og premiene er attraktive: Vinneren av førsteplassen kan se frem til 50 000 euro, mens vinneren av andreplassen får 30 000 euro. Juryen består av styremedlemmer i ProTrainU juniorakademiet. Dette høye finansieringsnivået er et tegn på engasjementet som vises her for unge forskere.

Etter programmet har deltakerne mulighet til å snakke med hverandre og knytte verdifulle kontakter på nettverksarrangementet. Møtet er spesielt eksklusivt, med 15 deltakere som har sjansen til å møte direkte med Dr. Replacer Jan-Martin Wiarda. Administrerende direktører i ProTrainU, Clarissa Gobiet og Dr. Cornelia Estner, er tilgjengelige for å svare på spørsmål. Ytterligere informasjon om arrangementet finner du på Ulm Universitys hjemmeside: www.uni-ulm.de/scienceday.

Vitenskapsjournalistikkens rolle

Fokus for arrangementet er ingen tilfeldighet, da vitenskapsjournalistikk spiller en sentral rolle i kommunikasjonen mellom vitenskap og samfunn. Som det føderale departementet for forskning, teknologi og rom (BMFTR) understreker, fremmer vitenskapskommunikasjon utveksling mellom vitenskap, samfunn, næringsliv og politikk. I tillegg bidrar uavhengig og høykvalitets vitenskapsjournalistikk til å bevare demokratiet. Imidlertid er vitenskapsjournalistikk stadig mer under press på grunn av utfordringene med digital transformasjon.

BMFTR er aktivt forpliktet til å styrke uavhengig vitenskapsjournalistikk og har derfor initiert Science Journalism Innovation Fund. I samarbeid med Joachim Herz Foundation og Science Press Conference (WPK) vil det bli utført medfølgende forskning, hvis resultater vil utvikle evidensbaserte løsningsstrategier for vitenskapsjournalistikk. Et spesielt fokus er på utviklingen innen generativ kunstig intelligens, som byr på både utfordringer og nye tilnærminger for vitenskapsjournalistikk.

Prosjekter som «Augmented Science Journalism II» ved Science Media Center (SMC) tar sikte på å gjøre forskningsresultater og verktøy tilgjengelig for praktikere. Nettverksplattformer som #FactoryWisskomm tilbyr rom for utveksling av aktører samt diskusjoner om løsninger og innovasjoner innen vitenskapskommunikasjon. Disse initiativene for bærekraftig vitenskapskommunikasjon er avgjørende for å opprettholde dialog mellom disipliner i fremtiden.