Studerer jus i en krise: LL.B. som et nytt sikkerhetsnett for studenter?

Studerer jus i en krise: LL.B. som et nytt sikkerhetsnett for studenter?

Diskusjonen om å reformere juridisk utdanning i Tyskland har skutt fart. Fakultetene ved universitetene i Tübingen, Heidelberg og Freiburg oppfordrer politikere til umiddelbart å innføre en integrert Bachelor of Laws (LL.B.). Med denne kvalifikasjonen vil studentene kunne oppnå en universitetsgrad tidligere i studiene, forutsatt at de er «sertifikatfrie» og har bestått den aktuelle universitetseksamenen. Denne reformen, som har vært diskutert i årevis, vil kunne redusere presset på studentene betydelig og gi dem ytterligere karrieremuligheter, spesielt for de som ikke består statseksamen.

Lovutkastet bestemmer at LL. B. betraktes som en selvstendig bachelorgrad og krever ingen tilleggsprøver. I stedet kunne tidligere akademiske prestasjoner anerkjennes. Modellen støttes blant annet av Baden-Württemberg State Association of Law Schools, som etterlyser rask implementering. Innføringen av LL. B. blir sett på som et mulig «sikkerhetsnett» for studenter som er innskrevet i en av de mest krevende studieretningene i Tyskland og vil kunne redusere konkurranseulempen sammenlignet med andre lokasjoner, da særlig universitetene i Tübingen, Heidelberg og Freiburg er vanskeligstilt av dagens praksis, som f.eks. uni-freiburg.de rapportert.

Forventninger til LL. b.

Forventningene til den nye LL. B. er høye. Målet med graden er ikke bare å redusere prøvetrykket, men også å gjøre jusstudiet mer attraktivt totalt sett. Justisministrene i forbundsstatene har generelt tatt til orde for reformen, men etterlyser mer detaljerte konsultasjoner om de planlagte endringene. I følge en undersøkelse fra 2020 mener 74 % av respondentene at LL. B. ville redusere eksamenspresset. Det er imidlertid også kritiske røster: Noen jurister advarer mot risikoen for at denne graden vil bli oppfattet som en «tapergrad» og kan derfor øke presset på studentene rsw.beck.de notater.

De nåværende strukturene for jusstudier er omfattende og krevende. For mange studenter kan veien til første statseksamen ta fem til seks år, inkludert et minimum toårig praksisopphold. I løpet av denne tiden må de avlegge en rekke eksamener, med over 90 % bestått – men rundt en tredjedel av eksamensdeltakerne stryker på første forsøk. Denne høye feilraten fører til et betydelig psykologisk press, som psykologer understreker. Reformsatsingene tar sikte på å tilpasse opplæringen til livsrealitetene til dagens studenter, noe som også understrekes av foreningen «Alliance for Reform of Legal Education» med over 40 reformforslag, som f.eks. deutschlandfunk.de rapportert.

Diskusjonens aktualitet gjenspeiles ikke bare i universitetenes krav, men også i studentenes omfattende behov. Over 70 % av studentene støtter innføringen av en integrert bachelorgrad. Behovet for å modernisere juridisk utdanning gjennom digitalisering og inkludering av juridisk teknologi er også en sentral bekymring. Utdanningsreformer har imidlertid sine egne utfordringer, velsignet av politiske blokkeringer, mens rettsvitenskap og utdanningskrav kontinuerlig er under lupen.