Bekjempelse av tigermyggen: nye kort for helsevesenet!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Universitetet i Heidelberg forsker på Aedes aegypti, hvis vektorkontroll i urbane områder adresserer viktige helseproblemer.

Die Universität Heidelberg forscht über Aedes aegypti, deren Vektorkontrolle urbaner Gebiete essentielle Gesundheitsfragen adressiert.
Universitetet i Heidelberg forsker på Aedes aegypti, hvis vektorkontroll i urbane områder adresserer viktige helseproblemer.

Bekjempelse av tigermyggen: nye kort for helsevesenet!

Bekjempelse av myggbårne sykdommer er en økende utfordring for helsemyndigheter over hele verden. Spesielt den egyptiske tigermyggen, vitenskapelig kjent som Aedes aegypti, har etablert seg som en betydelig smittebærer av sykdommer som dengue, Zika, chikungunya og gul feber. De foretrekker å formere seg i stillestående vann samlet i kunstige beholdere som vanntanker eller dekk. Disse habitatene øker på grunn av økende urbanisering, som Dr. Knoblauch fra forskningsgruppen for geoinformatikk ved IWR forklarer. Kontroll av myggbestander er kritisk i mange urbane områder fordi global vaksinetilgjengelighet er nesten eksklusiv for gul feber.

De mest effektive tiltakene for å kontrollere Aedes aegypti-mygg forblir vektorkontroll gjennom eliminering av hekkesteder og bruk av insektmidler. For å kunne bruke disse metodene på en målrettet måte, er nøyaktige kart som viser myggenes potensielle habitater avgjørende. En fersk studie viste at ved å bruke fritt tilgjengelige geospatiale data, inkludert satellitt- og Street View-bilder, var det mulig å modellere opptil 75 % av de romlige variasjonene i myggoverflod i Rio de Janeiro. Det ble brukt 79 miljøindikatorer som tok hensyn til hekkestedstetthet samt urbane morfologiske og klimatiske egenskaper.

Forskning og internasjonalt samarbeid

Disse lovende resultatene er et resultat av internasjonalt samarbeid mellom forskningsgrupper ved Heidelberg University og forskere fra land som Brasil, Storbritannia, Østerrike og USA. Prosjektet ble støttet av den tyske forskningsstiftelsen og det østerrikske vitenskapsfondet. Resultatene ble publisert i tidsskriftet "The Lancet Planetary Health". Utviklingen av en Bayesiansk modell har gjort det mulig å estimere tilstedeværelsen av mygg i rom og tid mer nøyaktig. Dette vil kunne få vidtrekkende implikasjoner for utvikling av målrettede tiltak i byområder.

I Europa er situasjonen ikke mindre komplisert. I Frankrike, for eksempel, har Aedes albopictus, eller tigermygg, vært utbredt siden 2004. Det var 11 lokale kilder til dengue-overføring i 2024 med totalt 83 tilfeller, hovedsakelig i regionene Provence-Alpes-Côte d'Azur og Occitanie. Disse dataene kommer fra en utvidet overvåkingsperiode som gikk fra 1. mai til 30. november 2024. Sporbarhet og forebyggende tiltak fra nasjonale helsemyndigheter og myggkontrolltjenester er nødvendig for å forhindre overføring av sykdommer som dengue, zika og chikungunya.

Globale epidemier og fremtidige utfordringer

Den globale denge-situasjonen i 2024 er alarmerende. Over 12 millioner tilfeller er registrert på verdensbasis, det høyeste antallet siden 1980. Epidemier i Guadeloupe, Martinique og Guyane er eksempler på hvor alvorlig situasjonen er. I perioden fra januar til april 2024 ble det rapportert om 2271 importerte dengue-tilfeller i Frankrike, noe som understreker at det haster med å ta effektive tiltak for å kontrollere myggpopulasjoner. Disse utfordringene påvirkes av flere faktorer: demografi, økologiske forhold og tilgang til medisinske fasiliteter spiller en avgjørende rolle i overføringen av disse sykdommene.

Gitt denne kompleksiteten har et europeisk konsortium som arbeider med vektorbårne infeksjoner utviklet moderne metoder for overvåking, kontroll og forebygging av vektorpopulasjoner. EDENEXT-prosjektet har utviklet prediktive modeller for spredning og fortsetter å undersøke biologisk-økologiske sammenhenger for å redusere overføringsrisiko for mennesker og dyr.