Kjemp mot hat på internett: Tyskland i skyggen av ytringsfriheten!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Ny studie fra University of Mannheim avslører hvordan tyskere og amerikanere oppfatter og ønsker å regulere hatytringer på nett.

Neue Studie der Uni Mannheim enthüllt, wie Deutsche und Amerikaner Hassrede im Netz wahrnehmen und regulieren wollen.
Ny studie fra University of Mannheim avslører hvordan tyskere og amerikanere oppfatter og ønsker å regulere hatytringer på nett.

Kjemp mot hat på internett: Tyskland i skyggen av ytringsfriheten!

I en aktuell internasjonal studie om tiltak mot hat på internett av prof. Dr. Richard Traunmüller og kolleger fra Universitetet i Mannheim undersøker synet om regulering av hatytringer i både Tyskland og USA. Undersøkelsen av over 2500 personer viser betydelige forskjeller i oppfatningen og aksepten av begrensninger i ytringsfriheten. I følge forskningen, publisert i tidsskriftet PNAS Nexus, fører høyere nivåer av oppfattet hatinnhold på sosiale medieplattformer til større støtte for regulatoriske handlinger.

Deltakerne i studien ble utsatt for åtte forskjellige sosiale medier-dialekter, alt fra ufarlige til hatefulle. Over 70 % av respondentene i Tyskland og mer enn 60 % i USA støtter begrensninger på ytringsfriheten, spesielt i tilfelle ekstreme fornærmelser eller oppfordringer til vold. Samtidig er det imidlertid en bemerkelsesverdig motstand mot konsekvenser i den ikke-digitale hverdagen. Rundt en tredjedel av tyskerne og nesten halvparten av amerikanerne avviser vidtrekkende konsekvenser for ekstreme hatytringer.

Oppfatninger og toleranse

Det som er spesielt slående er det høye nivået av godkjenning for plattformtiltak: over 95 % av de spurte i Tyskland støtter slike tiltak for å bekjempe ekstreme hatytringer. Imidlertid er det en klar skjevhet i gruppen der folk er mer tolerante overfor hatytringer fra sin egen gruppe enn fra andre grupper. Disse resultatene understreker mangelen på sosial konsensus om problematisk innhold og dets regulering.

Denne diskusjonen er ytterligere drevet av dagens debatt om juridiske tiltak mot mistenkte hatoppslag i Tyskland. Et CBS-show "60 Minutes" diskuterer bruken av etterforskere for å straffeforfølge hatefulle ytringer på Internett. J.D. Vance, USAs visepresident, kritiserer skarpt tyske regelverk om ytringsfrihet og advarer mot en erosjon av transatlantiske forbindelser. «Kriminalisering av språk» blir sett på som problematisk.

Implikasjoner for rettstilstanden

Rapporteringen og juridiske tiltak fører til et ramaskrik i politikken. FDP-politiker Wolfgang Kubicki beskriver søkene der mobiltelefoner og bærbare datamaskiner blir konfiskert som «autoritære utskeielser». Han argumenterer for at slike handlinger kan undergrave tilliten til grunnloven. Spesiell oppmerksomhet er også det faktum at Elon Musk's Company

Med dette i bakhodet vil det bli strengere regler for nettselskaper og sosiale medier-operatører under lov om digitale tjenester (DSA) fra juli 2023. Mens den nye etiske retningslinjen skal gjøre det enklere å håndheve disse reglene, er det spenninger mellom EU og teknologiselskaper, som ofte ikke overholder det nye regelverket.

Utviklingen i håndteringen av hatytringer og de tilhørende juridiske og politiske konsekvensene reiser komplekse spørsmål om ytringsfrihet og sosiale mediers rolle i dagens diskurs. Debatten er imidlertid langt fra avgjort, og det sosiale klimaet er fortsatt spent.