Kunstig intelligens: fare eller håp for vår mentale helse?

Kunstig intelligens: fare eller håp for vår mentale helse?

Kunstig intelligens (AI) påvirker i økende grad menneskers hverdag og reiser mange spørsmål, spesielt med tanke på psykisk helse. En nylig holdt paneldiskusjon på Marsilius Kolleg ved Heidelberg University tok for seg dette emnet og fokuserte på effekten av AI på selvbilde og sosiale relasjoner. Både mulighetene og utfordringene knyttet til digitale teknologier ble diskutert i detalj. Spesielt i sammenheng med COVID-19-pandemien, som har gjort tilgangen til helsetjenester vanskeligere for mange mennesker, blir bruk av AI sett på som et potensielt middel for å forbedre psykisk helsevern. I følge en rapport fra econstor.eu I 2021 var det over 150 millioner mennesker som levde med psykiske lidelser i WHOs europeiske region.

Diskusjonen om byrdene ved digital overvåking og automatiserte beslutningsprosesser var et sentralt tema for arrangementet. Ekspertene, inkludert Michael Gertz, Julia Peters og Svenja Taubner, fremhevet de ulike perspektivene og presenterte potensialet til AI i diagnostisering og behandling av psykiske lidelser. Eksempler på bruk inkluderer tidlig gjenkjennelse av symptomer og støtte til terapeutiske prosesser.

Begrensninger og potensial for AI

Arrangementene som en del av «Marsilius kontroversielle»-serien er rettet spesielt mot et bredt publikum for å diskutere samfunnsrelevante spørsmål på en tverrfaglig måte. Et mål er å invitere folk til å delta aktivt i diskusjoner om virkningen av AI på mental helse. Moderasjonen var av direktørene for Marsilius Kolleg, Prof. Dr. Friederike Nüssel og Prof. Dr. Michael Boutros, tok over og fremmet dialogen mellom ulike vitenskapelige kulturer.

Utfordringene ved bruk av AI ble imidlertid også diskutert i en ny WHO-studie. Dette fremhever mangler i bruken av AI i psykisk helsevern og forskning. Studien synliggjør metodiske og kvalitative mangler ved bruk av AI i forskning på psykiske lidelser mellom 2016 og 2021, med et tydelig fokus på depressive lidelser og schizofreni. I mange tilfeller forblir bruken av AI ubalansert, og det er betydelige hull i forståelsen av hvordan AI også kan brukes til å forske på andre psykiske problemer, som rapportert av who.int nevnt.

Et annet nøkkelfunn i WHO-studien er at AI-applikasjoner ofte er komplekse og, hvis de brukes feil, kan føre til forvrengninger og unøyaktige resultater. Metodiske mangler som utilstrekkelig datavalidering og mangel på risikoevaluering har blitt identifisert som hemmende faktorer som kan gjøre praktisk implementering av AI vanskelig. Det er mangel på transparent rapportering om AI-modeller, noe som påvirker reproduserbarhet og samarbeid mellom forskere.

WHO/Europas handlingsplan for 2023 til 2030 anerkjenner behovet for innovasjon innen prediktiv analyse gjennom big data og AI. Gitt utfordringene og mulighetene som kunstig intelligens gir innen psykisk helse, er det fortsatt viktig å fortsette å fremme og utdype dialogen mellom vitenskap og samfunn.