Plyndret kunst i fokus: Den mørke historien om konfiskering av nazistenes kunst

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Med forelesningsserien «1945: Epoch Threshold» kaster Heidelberg Universitet lys over krig, plyndret kunst og rettferdighet etter krigen.

Die Universität Heidelberg beleuchtet mit der Ringvorlesung "1945: Epochenschwelle" Krieg, Raubkunst und Nachkriegsjustiz.
Med forelesningsserien «1945: Epoch Threshold» kaster Heidelberg Universitet lys over krig, plyndret kunst og rettferdighet etter krigen.

Plyndret kunst i fokus: Den mørke historien om konfiskering av nazistenes kunst

I sluttfasen av andre verdenskrig utviklet det nasjonalsosialistiske regimet en systematisk strategi for å konsentrere kulturelle verdier i den såkalte «alpefestningen». Høyt uni-heidelberg.de Disse kunstskattene var ment å tjene som et forhandlingskort for kommende fredsforhandlinger med de allierte. I et foredrag vil prof. Kerstin von Lingen, ekspert i samtidshistorie ved Universitetet i Wien, belyse de metodiske tilnærmingene til organisert kunsttyveri som nazistiske myndigheter fulgte i denne siste fasen av krigen.

I sitt foredrag trekker von Lingen frem to viktige tilfeller som eksempler. På den ene siden ble verdifulle kunstskatter stjålet fra «Uffizi-galleriet» i den sørtyrolske Passeier-dalen. På den annen side var kulturelle eiendeler fra de stjålne jødiske flyttegodset i frihavnen i Trieste. Temaet forsoning for det nasjonalsosialistiske kunsttyveriet behandles i dybden i sammenheng med det allierte rettssystemet etter krigen.

Innsikt i å komme overens med kunsttyveriets historie

Ruperto Carola-forelesningsserien ved Universitetet i Heidelberg, med tittelen "1945: Epokterskel og opplevelsesrom", fremhever slutten på krigen i Europa for 80 år siden. Denne forelesningsserien ble holdt av Prof. Dr. Manfred Berg designs og har som mål å presentere samfunnsrelevante forskningsspørsmål til et bredere publikum. Alle som er interessert kan se opptak av de ni forelesningene på heiONLINE, den sentrale portalen til Heidelberg University.

Effektene av andre verdenskrig på kunst og kulturelle verdier i Tyskland er dype. Det nasjonalsosialistiske regimets statlige strategi for plyndring av kunst, som ble gjennomført fra 1933 til 1945, førte til et massivt tap av kulturskatter. Høyt ardkultur.de Begreper som «nazi-plyndret kunst», «degenerert kunst» og «plyndret kunst» er sentrale i diskusjonen rundt disse temaene.

Nazistisk plyndret kunst viser til ulovlig konfiskering av privat eiendom, som særlig rammet jødiske eiere. Denne forfølgelsen førte ikke bare til tvangssalg, men også til statlige konfiskasjoner uten noen form for kompensasjon. Kampanjen «Degenerert kunst», som ble lansert på 1930-tallet, målrettet kunstverk som ikke samsvarte med nazistenes idealer, noe som resulterte i konfiskering og ødeleggelse av mange verk.

Restitusjonsinnsats og kulturarv

Omtalen av kunstsamleren Hans Fürstenberg illustrerer den personlige dimensjonen ved kunsttyveri. Direktøren for handelsselskapet i Berlin samlet verdifulle bøker og kunst, inkludert bronseskulpturen «Resting Woman», skapt av Fritz Huf på 1920-tallet. Etter 1933, som jøde, måtte Fürstenberg gi fra seg store deler av sine eiendeler og flyktet til utlandet med sin kone. Etter krigen ble skulpturen hans oppdaget i hagen til Schönhausen slott, Wilhelm Piecks offisielle residens. I 2022, etter et detaljert søk etter ledetråder, ble statuen restituert og kjøpt tilbake. Det kan sees i dag i Schönhausen slott.

Tilbakelevering og erstatning av ulovlig konfiskerte kunstverk er komplekse spørsmål. bpb.de rapporterer at etter andre verdenskrig ble over 2,6 millioner kunstverk og mer enn seks millioner bøker konfiskert av den røde hæren. Frem til i dag er mange jødiskeide kunst- og kulturelle eiendeler fortsatt tilgjengelig på museer og biblioteker i Tyskland.

Den juridiske reguleringen for tilbakelevering av konfiskert eiendom ble laget etter 1945 av de vestlige allierte og Forbundsrepublikken Tyskland. Derimot hadde DDR ingen bosettingsbestemmelser. "Washington-prinsippene" fra 1998 krever identifisering av konfiskerte kunstverk og etablering av et sentralt register. Stiftelsen prøyssisk kulturarv har siden behandlet en rekke søknader om tilbakeføring.

Tysk-russiske forhandlinger om kunst og kulturgoder har stagnert siden 1995, og mange påstander ser ut til å være vanskelige å håndheve. Politiske endringer i Europa er fortsatt avgjørende for fremtidige løsninger, som krever avklaring av herkomst og tilgang til de berørte kunst- og kulturverdiene.