Rike mennesker slipper ut mer CO₂: Studie avslører et bekymringsfullt gap

Rike mennesker slipper ut mer CO₂: Studie avslører et bekymringsfullt gap

De nåværende forskningsresultatene illustrerer de komplekse sammenhengene mellom sosial ulikhet og CO₂-utslipp. En studie utført av et team fra University of Konstanz, Paris School of Economics og Centre for Research on Social Inequalities ved Sciences Po Paris viser at de rikeste ti prosentene av verdens befolkning er ansvarlige for rundt halvparten av de globale klimagassutslippene. Dette reiser spørsmål om berettiget fordeling av ansvar og byrder i klimakrisen. Mer enn 1300 deltakere i Konstanzer Life-studien gjorde det klart at det er bred konsensus om at rikere grupper slipper ut mer CO₂ enn mindre velstående grupper. Respondentene uttrykte et ønske om et lavere karbonavtrykk for rikere grupper, som omtales som "karbonpersepsjonsgapet."

Dette persepsjonsgapet består av tre elementer: For det første den realistiske vurderingen av status quo at velstående mennesker forårsaker mer CO₂. For det andre ønsket om omvendt fordeling at rike skal redusere klimautslippene. For det tredje, selvoppfatningen til mange om at deres eget karbonfotavtrykk er bedre enn andre i deres formuegruppe. Studien, utført våren 2023, gir verdifull innsikt for klimapolitisk kommunikasjon og handling, da den viser at det er bred enighet blant respondentene om at noe må endres.

Påvirkningen av sosial ulikhet på klimaet

Forskning på sosiale ulikheter og deres innflytelse på klimakrisen er omfattende. I en annen studie publisert i Naturkommunikasjon, påpekes det at sosiale og økonomiske ulikheter fremmer CO₂-intensive forbruks- og produksjonsmåter. Ulikheter lar rike individer påvirke politiske beslutninger som igjen hindrer klimabeskyttelse. Et eksempel på dette er statuskonkurransen, som også oppfordrer fattigere deler av befolkningen til overforbruk, noe som øker utslippene ytterligere.

Studien diskuterer totalt ti mekanismer som gjør at ulikhet forverrer klimaendringene. Disse inkluderer blant annet at høye inntekter fører til høyere forbruk og dermed høyere utslipp, og at personer med lav inntekt ofte ikke har tilgang til energieffektive teknologier. Disse aspektene undergraver offentlig støtte til klimavern og svekker sosial samhørighet.

Politisk handling og Green New Deal

Studien viser at omfattende klimavernstrategier ikke kan sees isolert. Green New Deal beskrives som et transformativt tiltak som ikke bare inkluderer miljø- og klimavern, men også sosiale, økonomiske og demokratiske reformer. Disse konseptene kan fremme kampen mot klimaendringer ved å sikte på en universell forsyning av varer for å dekke grunnleggende behov og samtidig redusere økonomiske ulikheter.

Et aktuell eksempel fra Europa er det spanske sosialistpartiet, som utvidet flertallet gjennom implementeringen av et Green New Deal-program. Slike initiativ viser hvordan klimapolitiske tiltak kan bygges inn i en bredere sosial kontekst for å møte både miljømessige og sosiale utfordringer.

Potensialet for en mer rettferdig fordeling av ansvar og behovet for å sette disse spørsmålene i sentrum av fremtidige klimadebatter blir stadig mer anerkjent. Resultatene fra Konstanz-studien og ytterligere forskningsresultater gjør det klart at bekjempelse av global oppvarming også krever å ta opp ulikhet.