Reproduktiv rettferdighet: Ny kommisjon for likestilling grunnlagt

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Universitetet i Konstanz deltar i den nystiftede "Reproductive Justice"-kommisjonen med Liane Wörner.

Die Universität Konstanz nimmt mit Liane Wörner an der neu gegründeten Kommission „Reproduktive Gerechtigkeit“ teil.
Universitetet i Konstanz deltar i den nystiftede "Reproductive Justice"-kommisjonen med Liane Wörner.

Reproduktiv rettferdighet: Ny kommisjon for likestilling grunnlagt

Den 13. september 2025 ble «Reproductive Justice»-kommisjonen lansert av den tyske foreningen for kvinnelige advokater. Ledet av Liane Wörner, professor ved Universitetet i Konstanz, har kommisjonen som mål å avklare juridiske spørsmål angående selvbestemt familie- og avkomsplanlegging. Wörner, som allerede var aktiv i Kommisjonen for reproduktiv selvbestemmelse og reproduktiv medisin, understreker at begrepet «reproduktiv rettferdighet» går utover medisinske tiltak og også inkluderer rettsgrunnlaget for reproduktiv frihet. Listen over kommisjonens kjernesaker er omfattende og inkluderer blant annet den nye reguleringen av abort utenfor straffeloven og utredning av surrogati.

I tillegg vil lik tilgang til reproduktiv støtte og familierettslige spørsmål vedrørende foreldreskap og adopsjon bli tatt opp. Ifølge Wörner vil kommisjonen også inkludere ekspertuttalelser fra ulike rettsområder, særlig konstitusjonell rett, strafferett, sosialrett og familierett.

Historisk kontekst for reproduktive rettigheter

Diskusjonen om reproduktive rettigheter har dype historiske røtter, og strekker seg tilbake til kvinnebevegelsen i det tyske riket og Weimarrepublikken. Oppfordringer til avkriminalisering av abort, jordmoromsorg og svangerskapsbeskyttelse er noen av nøkkelspørsmålene som nå er kjent som "reproduktive rettigheter". Mange av disse bekymringene ble tatt opp igjen i den andre kvinnebevegelsen fra 1960-tallet, men de er ikke fullt ut implementert til i dag bpb.de bestemmer.

Reproduktiv rettferdighet blir ikke bare sett på som en ren rett til abort, men inkluderer også tilgang til informasjon om seksuelle og reproduktive rettigheter, trygge fødsler og beskyttelse for gravide. Disse komplekse spørsmålene krever en kritisk undersøkelse av sosiale normer som ofte er påvirket av kolonial-rasistiske og eugenistiske ideer som ikke har blitt tilstrekkelig behandlet i enkelte feministiske bevegelser.

Aktuelle utfordringer og krav

I Tyskland er reproduktive menneskerettigheter forankret i internasjonale konvensjoner som garanterer retten til selvbestemmelse. Likevel blir den tyske juridiske diskursen ofte oppfattet som ikke menneskerettighetsvennlig, noe som fører til tilsidesettelse av disse rettighetene. Selv om Grunnloven fastsetter viktige prinsipper som helse, personlig og sosial likhet, er den praktiske gjennomføringen fortsatt utilstrekkelig.

Kommisjonen under Wörner har som mål å utvikle juridiske tiltak for å støtte dagens omsorgs- og rettssituasjon og dermed bekjempe diskriminering basert på rase, kjønn eller funksjonshemming. Wörner påpeker at sosial og politisk transformasjon er nødvendig for å oppnå reproduktiv rettferdighet og dermed fremme likestilling på alle livets områder.

Gitt den til tider mørke historien til befolkningspolitikken i Tyskland, spesielt under nasjonalsosialismen, er det vesentlig at slike diskusjoner også tar hensyn til etiske spørsmål og historiske prestasjoner for å sikre bærekraftig sameksistens.

Den nystiftede kommisjonen representerer derfor ikke bare juridisk, men også sosial endring på veien til en mer rettferdig verden for alle mennesker, spesielt innen reproduktiv rettferdighet.