Revolusjon innen legemiddeloppdagelse: KIT utvikler banebrytende plattform!

Revolusjon innen legemiddeloppdagelse: KIT utvikler banebrytende plattform!

Forskere ved Karlsruhe Institute of Technology (KIT) har utviklet en innovativ legemiddeloppdagelsesplattform som har potensial til å øke hastigheten og effektiviteten av legemiddelutviklingen betydelig. Denne plattformen bruker ekstremt miniatyriserte nanodråper med et volum på bare 200 nanoliter per dråpe. Dette gjør at opptil 1000 eksperimenter kan utføres på en enkelt brikke, noe som optimaliserer forskningsprosessene betydelig.

Den nye teknologien muliggjør syntese, karakterisering og testing av stoffer på samme brikke. Målet er å gjøre narkotikaforskningen mer tilgjengelig og spare ressurser. Nåværende prosedyrer er ofte kostbare og tidkrevende, noe som gjør dem vanligvis forbeholdt store farmasøytiske selskaper. Professor Pavel Levkin fra KITs IBCS understreker at det haster med nye medisiner mot resistens, spesielt innen kreftbehandling.

Fremskritt innen legemiddelutvikling

Med denne plattformen ble det utviklet en direkte-til-biologi-tilnærming som gjør det mulig å gjennomføre biologiske tester uten ekstra forberedelse. I innledende eksperimenter ble forskjellige potensielle MEK-hemmere syntetisert og testet. I løpet av syv dager klarte forskerne å produsere 325 forbindelser, hvorav 46 viste sammenlignbare effektivitet med den etablerte aktive ingrediensen mirdametinib. Testene ble utført på tykktarmskreftcellelinjen HT-29, med de karakteriserende molekylene undersøkt ved bruk av MALDI-MSI-metoden.

Den nye plattformen blir ikke bare sett på som et fremskritt for oppdagelse av medisiner med høy gjennomstrømning, den viser også lovende muligheter for raskere identifisering av effektive stoffer. Alle 325 produktene kunne analyseres i tre eksemplarer (975 prøver) direkte på brikken. Resultatene ble publisert i det vitenskapelige tidsskriftetAnvendt kjemipublisert (DOI: 10.1002/anie.202507586), som understreker relevansen og den vitenskapelige verdien av denne utviklingen.

Bruk av MEK-hemmere ved andre sykdommer

Et eksempel på bruk av MEK-hemmere er virkestoffet PD98059. Denne reversible MEK-hemmeren studeres som en potensiell behandling for nevrokjemiske endringer i hjernen ved hjertesvikt. I en rottemodell som simulerer menneskelig hjertesvikt, ble sentral administrering av PD98059 vist å hemme fosforyleringen av ERK1/2 i den paraventrikulære kjernen i hypothalamus, noe som førte til en reduksjon i sympatisk eksitasjon og dermed forhindrer klinisk forverring.

Farmakokinetikken til PD98059 viser at det kan påvises i ulike kroppsvev, men har en kort eliminasjonshalveringstid i plasma på ca. 73 minutter. For å øke effektiviteten ble en formulering med forsinket frigjøring utviklet. Denne bruker PD98059-lastede PLGA-mikropartikler, som viser stabile plasmanivåer opptil to uker etter subkutan injeksjon. Denne nye terapeutiske intervensjonen kan derfor muliggjøre betydelig fremgang ikke bare ved hjertesvikt, men også ved andre sykdommer der aktivert MAPK-signalering spiller en rolle.

Oppsummert kan det sies at utviklingen ved KIT og forskningen på MEK-hemmere som PD98059 representerer betydelige skritt mot å gjøre legemiddeloppdagelsen mer effektiv og effektiv. Den økende kunnskapen om rollen til MAPK- og mTOR-signalveier i ulike kreftsykdommer kan føre til nye behandlingsalternativer i fremtiden, spesielt gjennom kombinasjonsterapier, som er diskutert i sammenheng med multikinase-målrettede forbindelser.