Diskrimineringsspråk: Likestillingskampen tenner!

Diskrimineringsspråk: Likestillingskampen tenner!

Den første DenkBar vil finne sted i studioet til glasskunstneren Alkie Osterland 2. juni 2025. Under tittelen "Om å snakke og bryte" vil arrangementet bli akkompagnert av fremtredende personligheter, inkludert Elke Heer, likestillingsansvarlig for byen Schwäbisch Gmünd, Dr. Margarete Menz, likestillingsansvarlig ved University of Education, University of Education, Prof. Cathol Andreas Benk. teolog. Målet med DenkBar er å skape nye rom for dialog og å fremme endringer i perspektiv og felles refleksjon.

Forslaget til arrangementet kommer fra observasjonen av at det foreløpig er for få muligheter for dialog og møter. Deltakerne bør diskutere utforming av begreper som likestilling i plenumsdiskusjoner og mindre diskusjonsrunder. Spesiell oppmerksomhet rettes mot bruk av konstruktivt språk som kan bidra til å overvinne diskriminering og fremme likestilling. Gitt utfordringene som likestilt språk har ført med seg i årevis, blir språkets betydning i samfunnet i økende grad anerkjent. Den neste DenkBar er allerede under planlegging for å videreføre disse viktige temaene.

Språk som et verktøy for kategorisering

Språk er mer enn bare et kommunikasjonsmiddel – det er et sosialt verktøy som brukes til å kategorisere verden. Dette er tydelig ikke bare i den språklige strukturen, men også i de kulturelle distinksjonene som er formet av språket. Som Federal Agency for Civic Education understreker i en fersk artikkel, er språk nært knyttet til spørsmål om diskriminering og ulikhet. Begrepet "diskriminere" kommer fra latin og betydde opprinnelig "å skille" eller "å skille". Imidlertid fremhever moderne tolkning ofte de negative konnotasjonene som følger med denne separasjonen.

Diskriminering skjer ofte gjennom måten språk brukes på, selv om visse distinksjoner, som kjønn eller hudfarge, kan sees på som problematiske. Disse karakteristikkene har i mange sammenhenger ingen direkte tilknytning til virkeligheten, men er kulturelt ladede og påvirker oppfatningen og adferden overfor enkeltgrupper. Historisk utviklede stereotypier viser hvordan språk opprettholder ulikheter, for eksempel ved å etablere det generiske maskuline som normen og dermed ekskludere kvinner og ikke-binære mennesker.

Kjønnsrettferdig språk som et sosialt anliggende

Diskusjonen om kjønnsrettferdig språk blir stadig viktigere. Ifølge Senter for kjønnskunnskap fremmer slike språkformer likestilling for alle kjønn – også ikke-binære personer. De siste årene har det blitt tatt betydelige skritt for å integrere kjønnssensitivt språk i tysk bruk. Siden slutten av 2018 har folk kunnet velge kjønnskategorien «mangfoldig» i det tyske sivilstatusregisteret. En undersøkelse viser også at 95 % av de spurte støtter likestillingspolitikken, men to tredjedeler avviser samtidig kjønn.

En kjennelse fra Frankfurt am Main Higher Regional Court i 2022 viste at Deutsche Bahn var forpliktet til å utvide hilsener for ikke-binære personer. Denne utviklingen reflekterer den økende bevisstheten om behovet for å gjøre alle kjønn språklig synlige. Likevel er aksept av kjønnssensitivt språk fortsatt polarisert blant befolkningen, og kritikere hevder at disse formene ofte oppfattes som vanskelige.

Samlet sett blir det klart at språk ikke bare spiller en rolle i kommunikasjon, men også er dypt forankret i sosiale strukturer som kan skape og forsterke ulikheter. Å stille spørsmål ved disse strukturene, slik DenkBar burde gjøre, kan være det første skrittet mot et mer rettferdig samfunn. Gitt kompleksiteten og utfordringen med å utvikle ikke-diskriminerende språk, er det viktig at denne dialogen fortsetter.