Steinalderjegere: Forskere avslører mobilitet i Mgwayiza-dalen!

Steinalderjegere: Forskere avslører mobilitet i Mgwayiza-dalen!

Et internasjonalt forskerteam Universitetet i Tübingen og Senckenberg Society for Natural Research undersøkte mobiliteten til steinalderjegere og samlere i det sørlige Afrika. Fokus er på regionene i Mgwayiza-dalen i Eswatini, på grensene til Sør-Afrika og Mosambik. Forskerne analyserte bearbeidede steinverktøy fra steder opptil 40 000 år gamle og trakk konklusjoner om bevegelsene til tidlige mennesker.

Teamet, ledet av Dr. Gregor D. Bader, publiserte resultatene hans i Journal of Archaeological Science. Studien inkluderer en rekke steder og råmaterialekilder som hjelper til med å forstå veiene til jegere og samlere. Viktige materialer som rød jaspis, grønn kalsedon og svart chert ble samlet inn av disse tidlige menneskene. Studieresultater viser at de dekket imponerende avstander på mellom 30 og 100 kilometer.

Råvarer og deres geokjemiske analyser

Forskningen bruker samlinger fra Nasjonalmuseet i Lobamba og fokuserer på steingjenstander fra Hlalakahle, Siphiso, Sibebe og Nkambeni. Sammen med Dr. Brandi MacDonald fra Missouri Research Reactor brukte nøytronaktiveringsanalyse for å bestemme opprinnelsen til steinene. Denne geokjemiske fingeravtrykkanalysen muliggjorde geografisk fordeling av råvarene. Det som er slående er at verktøyene laget av grønn kalsedon og rød jaspis har samme fingeravtrykk som forekomstene i Mgwayiza-dalen.

Forskningen fant også at steiner kan ha blitt transportert via lokale elver, selv om det var lange avstander mellom kildene og stedene. Et viktig aspekt er erkjennelsen av at fargepreferansene har endret seg over tid. Mens svart og hvit chert og grønn kalsedon var populære i middelsteinalderen, ble rød jaspis foretrukket i senere steinalder. Studien har tittelen: "Avkoding av jeger-samler-kunnskap og selektivt valg av litiske råvarer under middels og senere steinalder i Eswatini."

Genetiske forbindelser mellom Europa og Nord-Afrika

Et annet viktig forskningsområde er de genetiske forbindelsene mellom tidlige europeiske jegere og nordafrikanske populasjoner. Siste studier om den genetiske historien til den østlige Maghreb, publisert i spesialistmagasinet Natur, viser at folk i denne regionen, som inkluderer dagens Tunisia og det nordøstlige Algerie, hadde europeiske forfedre for mer enn 8000 år siden.

DNA-analysen av ni individer fra arkeologiske steder som er mellom 6 000 og 10 000 år gamle gir det første genetiske beviset på steinalderens sjøreiser over Middelhavet. Disse funnene er basert på direkte genetiske funn og utfyller arkeologiske utgravninger. David Reich, en populasjonsgenetiker ved Harvard Medical School, fremhever at det er et gap i kunnskap om Nord-Afrikas historie. I motsetning til den vestlige Maghreb, hvor arven etter europeiske bønder var rådende, ble den opprinnelige arven i Øst-Magreb bevart mens folk fortsatte å leve som jegere og samlere, til tross for introduksjonen av husdyr.

I tillegg ble det funnet at en mann fra det tunisiske området Djebba hadde rundt 6 % av DNAet sitt fra europeiske jegere og samlere. Disse funnene beviser at det var møter mellom nordafrikanske forfedre og europeere for rundt 8500 år siden. Analysen viser også at obsidian fra øya Pantelleria ble funnet på tunisiske arkeologiske steder, noe som indikerer handelskontakter.

Det antas at jegere og samlere reiste over Siciliastredet i trekanoer. Det skal imidlertid bemerkes at mange potensielle mellomlandinger som kan være viktige for utforskningen av disse rutene nå er under vann. Rosa Fregel, som er involvert i studiene, beskriver funnet som betydelig og forventer ytterligere overraskelser fra fremtidig forskning.

Slektsdiskurs rapporterer at eldgamle DNA-analyser bekrefter eksisterende skjeletthypoteser og viser den genetiske motstandskraften til det østlige Maghreb. Dette området viser mindre europeisk jordbruksinnflytelse og er en verdifull kilde for å forstå migrasjonen og tilpasningen av bestander i steinalderen.