Dyresamarbeid: blekksprut og fisk jakter sammen!

Dyresamarbeid: blekksprut og fisk jakter sammen!

Samarbeidet mellom ulike dyrearter er ikke bare fascinerende, men også utbredt i naturen. Aktuell forskning viser at samfunn mellom ulike arter ofte består av et komplekst nettverk av interaksjoner. Spesiell oppmerksomhet rettes mot samarbeidet mellom blekkspruter og revfisk, som ikke bare tjener til å skaffe mat, men også muliggjør dypere innsikt i de kognitive evnene til artene som er involvert. Biologen Eduardo Sampaio fra Konstanz Cluster of Excellence "Collective Behavior" og Max Planck Institute for Behavioral Biology undersøkte dette emnet mer detaljert sammen med psykologer fra Cambridge University og Stazione Zoologica Anton Dohrn. Campus Universitetet i Konstanz rapporterer at den aktuelle artikkelen i tidsskriftet Current Biology belyser det kognitive grunnlaget for denne spesielle typen samarbeid.

Blekkspruter og revfisk viser hvordan koordinerte angrep øker sannsynligheten for å fange byttedyr. Fisken forteller blekksprutene hvor byttedyr gjemmer seg, mens blekksprutene kan øke jaktsuksessen til begge artene ved å pakke seg smart rundt eller skremme byttet ut av gjemmestedene. Dette krever bemerkelsesverdig fleksibilitet i oppførselen til blekkspruten, som må tilpasse sin tilnærming til omstendighetene og kravene til jaktpartneren. På denne bakgrunn diskuteres også muligheten for at fisk som utnytter dette samarbeidet kan risikere negative konsekvenser. Studiet fokuserer derfor på temaer som signalbehandling, rollespesialisering og dynamisk beslutningstaking. Disse nye funnene åpner interessante perspektiver på dyrs intelligens og understreker at sosial kompleksitet og problemløsningsferdigheter må dukke opp ikke bare innenfor en art, men også på tvers av arter.

Kognitive ferdigheter og problemløsning

Men intelligent atferd observeres ikke bare i maritime habitater. Det er mange eksempler på bemerkelsesverdige problemløsningsferdigheter i dyreverdenen. Sjimpanser har brukt verktøy for å knekke nøtter i over 4300 år. Utgravninger i Elfenbenskysten har dokumentert dette ved å finne steiner med slitasjemerker som indikerer bruk av sjimpanser. De mest moderne studiene viser at fugler som kråker og ravner også har eksepsjonell intelligens. Disse dyrene er i stand til komplekse løsninger på problemer, som å slippe nøtter på veiene for biler å knekke. Planetkunnskap fremhever at noen kråker spesifikt besøker sebraoverganger for trygt å skaffe mat.

I tillegg viser ravner oppdratt i et beskyttet miljø av mennesker evnen til å tenke gjennom løsninger i hodet før de bruker dem i praksis. Denne evnen til å overføre tidligere erfaringer til nye situasjoner regnes som nøkkelen til dyrs intelligens. Imidlertid er intelligens ikke begrenset til en bestemt type eller atferd, men diversifiserer til forskjellige former som håndverk, økologisk og sosial intelligens.

Et annet eksempel som illustrerer kompleksiteten til dyreintelligens er oppførselen til mangrovehegre, som kaster kvister i vannet som agn. Denne evnen til å sikre seg mat viser at intelligens har mange ansikter og ikke bare bestemmes av hjernestørrelse. Selv dyr med mindre hjerner, som sjøstjerner og krabber, viser bemerkelsesverdig miljømessig og sosial intelligens.

Oppsummert gir forskning på dyreintelligens og samarbeid på tvers av arter nye perspektiver på forståelse av sosial atferd. Studiene til Sampaio og hans kolleger utvider i stor grad vår kunnskap om kompleksiteten i livet i dyreriket. Enten i vann eller på land, avslører dyrs evne til å samarbeide og løse problemer hvor dypt rotfestet røttene til det sosiale livet er i naturen.