Tübingen Science Prize: To helter for opplysning hedret!

Tübingen Science Prize: To helter for opplysning hedret!

8. mars 2025 ble Vitenskapskommunikasjonsprisen delt ut Universitetet i Tübingen tildelt. Hovedprisen gikk til professor Dr. Tobias Hauser, mens Dr. Michael Kienzle mottok prisen for unge talenter. Denne prisen er rettet mot fremragende prestasjoner i å formidle vitenskapelige emner til publikum.

Professor Dr. Tobias Hauser ble hedret for sin omfattende bevissthetskampanje om tvangslidelser (OCD). Arbeidet hans inkluderer en tospråklig nettside, YouTube-videoer, pressemeldinger og intensiv aktivitet på sosiale medier. Juryen, bestående av vitenskapsjournalister, forskere og kommunikasjonseksperter, anerkjente Hausers innovative tilnærming til et ofte stigmatisert tema.

Dialog om middelalderforskning

For Dr. Michael Kienzle tildeles prisen som en anerkjennelse for sin dialog med publikum om slott og middelalderaristokrati. Kienzle jobber i delprosjektet «Ressursutvikling og herredømme i middelalderen» og er ansvarlig for å organisere arrangementer, videoer og publikasjoner. Høydepunktene i prosjektene hans inkluderer utstillingen "Unearthed! Knights and Castles in the Echaz Valley" og en interaktiv levende historiebegivenhet.

Innholdet i arbeidet hans er på nettsiden www.greifstein-projekt.de dokumentert. Denne plattformen har vist seg å være et verdifullt verktøy for å koble vitenskap og offentlighet og for å inspirere et bredere publikum om temaene for middelalderforskning.

Vitenskapskommunikasjon som nøkkelen til sosial relevans

Tildelingen av disse prisene er en del av universitetet i Tübingens fortreffelighetsstrategi, som har som mål å øke verdsettelsen av vitenskapskommunikasjon i samfunnet. Professor Dr. Karla Pollmann, som deltok på prisutdelingen, la vekt på vitenskapsformidlingens vesentlige rolle for samfunnet. Dette behovet støttes også av dagens utvikling i det vitenskapelige landskapet. Det er det det krever BMBF Siden 2020 har det skjedd en kulturell endring mot proaktiv vitenskapsformidling for å sikre relevansen til forskning.

Vitenskapsformidling har blitt stadig mer diversifisert de siste årene, foregår i ulike medier og er derfor av sentral betydning for det moderne kunnskapssamfunnet. Det er viktig at lekfolk får myndighet til å forstå vitenskapelige prosesser og ta informerte beslutninger, slik det kan observeres i diskusjonen om helse og politiske spørsmål. Kommunikasjonsvitenskap arbeider derfor intensivt med temaet og undersøker hvordan vitenskapelig kunnskap kan formidles til publikum.

En særlig relevant utfordring er å kontrollere formidlingen av informasjon via sosiale medier. Feilinformasjon kan spre seg raskere enn riktig informasjon, noe som ytterligere understreker behovet for robust vitenskapskommunikasjon. En MIT-studie viser at feilinformasjon på Twitter har større rekkevidde enn korrekte fakta, og understreker farene ved digital kommunikasjon, spesielt i krisetider som koronaviruspandemien.

I denne sammenheng er initiativene til Universitetet i Tübingen, som tildelingen av prisen for vitenskapskommunikasjon, ikke bare prisverdige enkelttiltak, men en del av en større, nødvendig endring i vitenskapsformidling for å øke synligheten av vitenskapelig innhold og aktivt involvere publikum i vitenskapelige diskusjoner. Den planlagte offentlige prisutdelingen for 2025 vil bli annonsert og vil gi en plattform for å ta opp disse viktige spørsmålene ytterligere.