Forsikringsvern for kommuner: Nå begynner det å bli risikabelt!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Studie ved University of Hohenheim viser forsikringshull for kommunale bygninger i Tyskland i tilfelle naturfarer og anbefalinger for forbedringer.

Studie der Universität Hohenheim zeigt Versicherungslücken kommunaler Gebäude in Deutschland bei Naturgefahren und Empfehlungen zur Verbesserung.
Studie ved University of Hohenheim viser forsikringshull for kommunale bygninger i Tyskland i tilfelle naturfarer og anbefalinger for forbedringer.

Forsikringsvern for kommuner: Nå begynner det å bli risikabelt!

En aktuell studie av Universitetet i Hohenheim, på oppdrag fra General Association of the German Insurance Industry (GDV), fremhever et bekymringsfullt faktum: forsikringsbeskyttelsen av kommunale bygninger mot naturskader i Tyskland er utilstrekkelig. Dette er spesielt bekymringsfullt ettersom mange lokalsamfunn er avhengige av statlig bistand i tilfelle skade, som anses som risikabelt.

Studien dekker flere føderale stater, inkludert Baden-Württemberg, Hessen og Thüringen. I disse regionene har et stort antall lokalsamfunn tegnet naturfareforsikring: 70 % i Baden-Württemberg, 55 % i Thüringen og bare 50 % i Hessen. Av historiske årsaker er forsikringstettheten i Baden-Württemberg 94 % for boligbygg, betydelig høyere enn landsgjennomsnittet på 57 %.

Forsikringsbruk og statlig avhengighet

Studien viser at 31 % av kommunene i Hessen, 48 % i Baden-Württemberg og 60 % i Thüringen pleier å finansiere uforsikrede skader gjennom statlige utbetalinger. Til tross for fordelene som oppstår ved rask skadeoppgjør og rådgivning fra forsikringsselskaper, fører ikke disse faktorene til en høyere andel av å tegne naturfareforsikring. En klar trend viser et tilbudsgap i Tyskland når det gjelder beskyttelse mot naturskader.

Det presiseres at forbrukere og kommuner gratis kan få informasjon om sine individuelle risikosituasjoner, for eksempel gjennom en flomsjekk. For å bedre situasjonen etterlyser studien et helhetlig konsept for forebygging og tilpasning til konsekvensene av klimaendringer. Dette inkluderer klare retningslinjer for risikobevisst planlegging og bygging samt byggeforbud i flomområder og innføring av et landsdekkende naturfaresertifikat.

Økende forsikringspremier og risiko

De Forskning av CORRECTIV påpeker at klimakrisen fører til stigende priser på naturkatastrofeforsikringer. Spesielt høye premier må betales for bygg i risikoområder som treningssentre i daler eller rådhus på kysten. Ifølge estimater har bare rundt 50 % av kommunale bygninger i Tyskland forsikring mot naturskader, noe som fører til risikoaversjon i enkelte sårbare kretser på grunn av høye kostnader.

I tillegg advarer Philipp Wolf fra Rheinland-Pfalz Consumer Center om konsekvensene av økende kostnader. Disse vil kunne føre til at både distrikter og privatpersoner frasier seg forsikring. Naturskadeforsikring blir stadig viktigere for å beskytte mot økonomisk skade forårsaket av naturkatastrofer som flom eller kraftig regn. Gitt de høye byggekostnadene og hyppigere ekstremvær, har prisene steget betydelig de siste årene.

En undersøkelse viser at kun ni av tretten undersøkte bydeler har kaskoforsikring. Imidlertid har fire distrikter, inkludert Oberhavel, Anhalt-Bitterfeld, Gera og Kiel, noen ganger ingen naturfareforsikring i det hele tatt, med Kiel oppgir de høye premiene som årsak, mens Gera prioriterer andre utgifter. Det er spesielle utfordringer i Bad Neuenahr-Ahrweiler, der tilbud om naturfareforsikring ikke lenger er tilgjengelig etter flommen i 2021.

krav til politikken

SPDF-parlamentsmedlem Johannes Fechner etterlyser en enhetlig premiestruktur og omfattende forsikring mot naturskader. Han foreslår å revurdere risikovurderingen av hus for å muliggjøre billigere priser. Han oppfordrer også kommunene til å ta klimatilpasningstiltak og forby bygging i de mest utsatte områdene.

Nok en rapport fra Deloitte viser forsikringsbransjens sentrale rolle i sammenheng med Paris-klimaavtalen. Industrien trenger ikke bare å absorbere økonomisk skade, men også støtte overgangen til fornybar energi.’étude påpeker at forsikringsdekning ofte først tas i betraktning etter at prosjektet har startet, noe som motvirker effektiv risikostyring av klimaendringer. Nøkkelfunnet er at det å kombinere risiko, tekniske og økonomiske ferdigheter er avgjørende for å lykkes i å takle fremtidige utfordringer knyttet til naturkatastrofer.