Økonomisk ulikhet: risikoen for borgerkrig øker over hele verden!

Økonomisk ulikhet: risikoen for borgerkrig øker over hele verden!

En aktuell studie av Universitetet i Tübingen viser alarmerende trender i økonomisk ulikhet og dens koblinger til risikoen for borgerkrig. En omfattende analyse som undersøker fordelingen av land og inntekt de siste 200 årene i 193 land, avslører at økende økonomisk ulikhet i land som USA, Storbritannia og Russland har økt risikoen for borgerkrig betydelig. Denne studien ble publisert i tidsskriftet Review of Income and Wealth.

Studien utviklet et nytt mål for å beregne økonomisk ulikhet som ikke bare tar hensyn til inntekt og grunneierskap, men også avvik fra gjennomsnittlig høyde. Høyde fungerer som en indikator på levestandard og ulikhet i et samfunn. For eksempel viser historiske data at før den amerikanske borgerkrigen økte høydeforskjellene mellom høyere inntektsgrupper og ufaglærte arbeidere betydelig.

Statistisk innsikt og risiko

Risikoen for borgerkrig i USA har økt fra 10 % til 21 % de siste 30 årene på grunn av ulik inntektsfordeling. Studien viser også at ulikheten har økt også i andre land som Storbritannia, Kina, India og Russland. Sammenhengen mellom ulik inntektsfordeling og borgerkriger er statistisk bevist, og borgerkriger er definert som konflikter med over 1000 dødsfall på grunn av kamper i løpet av et år.

Forskningen viser også at faktorer som et lands størrelse og befolkning, samt tidligere borgerkriger og nivået av demokrati, er tilleggsvariabler som kan påvirke risikoen for en borgerkrig. Interessant nok har økonomisk vekst ingen målbar innvirkning på risikoen for borgerkrig. For å redusere ulikhet på tvers av inntektsgrupper anbefaler forskerne blant annet en mer progressiv inntektsskatt og bedre tilgang til utdanning av høy kvalitet.

Globale trender og ulikheter

Et bredere syn på globale ulikheter er gitt gjennom en analyse av Federal Agency for Civic Education supplert. I 2021 tjente de rikeste 10 prosentene av verdens befolkning i gjennomsnitt rundt 87 000 euro årlig, mens de fattigste 50 prosentene bare fikk 2 800 euro. Denne forskjellen gjenspeiles også i eiendeler: de rikeste 10 prosentene har et gjennomsnitt på rundt 551 000 euro, mens de fattigste 50 prosentene bare har 4 100 euro.

I Tyskland har inntektsulikheten økt siden 1970-tallet, med en betydelig økning mellom slutten av 1990-tallet og midten av 2000-tallet. Globalt har Europa den laveste inntektsulikheten, mens regioner som Latin-Amerika og Midtøsten opplever høyere nivåer av ulikhet. Antropologiske studier viser at alle medlemmer av et samfunn lider av høye nivåer av ulikhet, også rike borgere, fordi ulikhet skaper stress og sosial spenning.

Disse funnene fremhever behovet for å se sosiale ulikheter ikke bare som et økonomisk problem, men også som en trussel mot sosial fred og stabilitet i samfunn over hele verden. Dette gjør det desto viktigere å gjøre tiltak som reduserer økonomisk ulikhet og dermed reduserer risikoen for konflikt.