Undervisningens fremtid: Vitenskapelige tilnærminger for bedre lærerutdanning!

Undervisningens fremtid: Vitenskapelige tilnærminger for bedre lærerutdanning!

Utdanningslandskapet i Baden-Württemberg står foran en avgjørende endring. De Statens rektorkonferanse (LRK) av lærerhøgskolene tok nylig tydelig stilling til utfordringene ved å studere til lærer. Det bør gjennomføres et forsknings- og vitenskapsbasert lærerutdanningskurs for å forberede potensielle lærere på best mulig måte for deres fremtidige yrkesfelt.

LRK understreker viktigheten av empirisk forskning. Dette viser tydelig at både spesialistvitenskap og utdanningsvitenskap er vesentlige komponenter i opplæringen av lærere. På denne bakgrunn er konferansen sterkt imot en tilbakevending til tradisjonell «lærerutdanning».

Relevans av teori og praksis

Et sentralt anliggende for LRK er å styrke sammenhengen mellom fagkunnskap, fagdidaktikk, utdanningsvitenskap og skolepraksis i lærerutdanningene. Læreplankonseptene er utformet for å illustrere betydningen av vitenskapelige funn for undervisningspraksis. Dette innebærer også at temaer som «skolerett» og «samarbeid med foreldre» forankres i opplæringsplanen i andre fase, da de anses som spesielt praktiske.

Et annet viktig poeng er behovet for å klargjøre funksjonene til første og andre fase av lærerutdanningen. LRK vil også se nærmere på kandidaters vurdering av studietunges «teoritunge» karakter samt trivsel hos studenter innen andre, profesjonsrettede akademiske disipliner. I denne sammenheng tilbyr LRK sin støtte til fremtidige undersøkelser om lærerutdanning.

Standarder og kvalitet i lærerutdanningen

Samtidig er det vesentlig å se på rammebetingelsene for lærerutdanningen i Tyskland. Konferansen for utdannings- og kulturministere (KMK) allerede vedtatt "Standards for Teacher Training: Educational Sciences" i 2004, som definerer nødvendig kompetanse for opplæring av lærere. Disse standardene er basert på resultatene fra kommisjonen «Perspektiver på lærerutdanning i Tyskland» og «Bremen-erklæringen».

Implementeringen av disse standardene begynte i opplæringsåret 2005/2006. Siden den gang har de blitt revidert flere ganger for å svare på endrede krav, spesielt når det gjelder inkluderende og digital undervisning. I 2014 ble standardene revidert for å fremme inkluderende undervisning, og i 2019 var fokus på digitalt undervisningsinnhold. Senest kom ny kompetanse innen forebygging og intervensjon mot grupperelatert misantropi i 2022.

Den nåværende innsatsen til LRK sammen med retningslinjene til KMK gjør det klart at lærerutdanningen i Tyskland er på god vei til å møte utfordringene i et dynamisk utdanningslandskap.