Utstillingen belyser Geiershoefer-familiens lidelser under nasjonalsosialismen

Utstillingen belyser Geiershoefer-familiens lidelser under nasjonalsosialismen

28. mai 2025 åpnet utstillingen «Urettferdighetens lange skygge» ved det katolske universitetet i Eichstätt, som belyser Geiershoefer-familiens skjebne under nasjonalsosialistisk forfølgelse. Denne utstillingen er et resultat av intensivt tre-semesters forskningsarbeid utført av studenter innen moderne og samtidshistorie og journalistikk under ledelse av prof. Dr. Vanessa Conze. Totalt over 5000 sider med kildemateriale ble sett og evaluert for å utvikle et mikrohistorisk perspektiv på forfølgelsen og dens ettervirkninger. Fokus er på personene som er involvert, de ulike tidsnivåene og de komplekse temaene forfølgelse, utvisning og etterkrigstiden.

Resultatene av dette prosjektarbeidet presenteres ikke bare i den aktuelle utstillingen, men også publisert i monografien "Urettferdighetens lange skygge. Nasjonalsosialistisk forfølgelse og dens ettervirkning - Geiershoefer-familiens eksempel". Alle interesserte kan besøke utstillingen i foajeen til KU Universitetsbiblioteket frem til 21. juni 2025. Fremtidige presentasjoner er planlagt i Ingolstadt og Allersberg, mens en podcast, i samarbeid med Bayerischer Rundfunk, også er tilgjengelig.

Jødeforfølgelsen under nasjonalsosialismen

Utstillingen har som mål å utvide og utdype konvensjonelle fortellinger om jødeforfølgelse under nasjonalsosialismen. Denne forfølgelsen startet systematisk etter at nazistpartiet kom til makten i 1933, da statlig diskriminering av den jødiske befolkningen i Tyskland ble forfulgt aggressivt. Antisemittisk tenkning var et sentralt grunnlag for nasjonalsosialistisk ideologi. Adolf Hitler kunngjorde tidlig «utryddelsen av jødene», noe som la grunnlaget for den senere terror- og utryddelsespolitikken.

Et høydepunkt i denne forfølgelsen var novemberpogromen i 1938, også kjent som "Krystallnattens natt". Den natten ble over 1400 synagoger og jødiske bedehus ødelagt, hundrevis av jødiske butikker og hjem ble revet, og rundt 100 jøder ble myrdet. Denne statlig orkestrerte voldshandlingen satte i gang en bølge av undertrykkelse som førte til konfiskering av alle jødiske eiendeler og ekskludering av jøder fra det økonomiske livet.

Den progressive volden og Holocaust

Fra 1941 og utover satte den nazistiske ledelsen, spesielt SS, den annonserte «utryddelsen av jødene» ut i livet. Det er anslått at rundt 5,7 millioner jøder fra okkuperte europeiske land systematisk ble myrdet. Folk ble gasset og brent i utryddelsesleire, mens skytegruppene myrdet et stort antall jøder på stedet. Holocaust, som det mest radikale folkemordet i historien, representerer ikke bare utryddelsen av den jødiske befolkningen, men også det samtidige drap på sinti og rom samt mennesker med funksjonshemninger.

Utstillingen ved KU og de tilhørende publikasjonene er ment å ikke bare huske denne mørke delen av historien, men også å øke bevisstheten om de alvorlige menneskerettighetsbruddene og menneskene bak tallene. Initiativer som Stolpersteine ​​lagt av Gunter Demnig siden 1995 husker ofrene og åpner rom for individuelle historier i sammenheng med de store hendelsene fra fortiden.

Eksemplet med familien Geiershoefer representerer derfor et konkret forskningsfelt som belyser historien og personlige erfaringer til mennesker som led under det nasjonalsosialistiske regimet. Historien deres fortelles på et sted hvor vitenskap og hukommelse kommer sammen og kan bidra til en bedre forståelse av fortiden.