Føderal regjering under press: tilbaketrekking av ePrivacy-forordningen!
Finn ut alt om TDDDG, som regulerer informasjonskapsler og digitale tjenester, samt den siste utviklingen i EU.

Føderal regjering under press: tilbaketrekking av ePrivacy-forordningen!
25. juni 2025 ble viktigheten av databeskyttelse i digital kommunikasjon trukket frem igjen. Det var det hun rapporterte Friedrich Alexander-universitetet Erlangen-Nürnberg om oppstartskafeen, som samler stipendiater og interesserte i å starte bedrift for å muliggjøre utveksling av erfaringer. I denne sammenheng har håndtering av informasjonskapsler og databeskyttelse blitt avgjørende, ettersom mange selskaper tilbyr digitale tjenester som er avhengige av innsamling av personopplysninger.
Telemedia Data Protection Act (TDDDG), som trådte i kraft i 2021, danner et juridisk rammeverk som regulerer tilgang til data, spesielt informasjonskapsler, og supplerer General Data Protection Regulation (GDPR). Denne loven har omtolket den gamle telemedieloven (TMG) og sikrer at brukere må gi sitt klare samtykke før data kan lagres eller få tilgang til. Bare i unntakstilfeller, for eksempel teknisk nødvendige informasjonskapsler, er dette ikke nødvendig, noe som skyldes Nettsted Dr. Databeskyttelse er forklart.
Regelverket til TDDDG
Et sentralt punkt i TDDDG er den klare avgrensningen av samtykkekravet. Brukere må være transparent informert om all databehandling, spesielt gjennom informasjonskapselbaserte bannere, som skal tilby en opt-in-funksjon og mulighet til å protestere. Teknikker som "nudging" og "mørke mønstre", som tar sikte på å presse brukere til å samtykke, er uttrykkelig forbudt. Håndhevelsen av disse forskriftene er ansvaret til de statlige databeskyttelsesmyndighetene, med brudd som kan straffes med bøter på opptil 300 000 euro.
En første dom basert på et ulovlig cookie-banner viser allerede at det nye regelverket må tas på alvor. Disse tiltakene er nødvendige for å sikre databeskyttelse i en stadig mer digitalisert verden.
EUs e-personvernforordning og dens betydning
Parallelt med disse nasjonale forskriftene var fokuset på EUs ePrivacy Regulation. Dette bør erstatte det gamle e-personverndirektivet og skape et moderne juridisk rammeverk for elektronisk kommunikasjon. Det planlagte forslaget til regulering var imidlertid, som Federal Commissioner for Data Protection and Freedom of Information (BfDI) stater, offisielt trukket tilbake 12. februar 2025. Dette skjedde fordi det ikke kunne oppnås enighet mellom Europaparlamentet og EU-rådet.
ePersonvernforordningen ble opprinnelig utformet for å regulere konfidensialitet for kommunikasjon og håndtering av data i forbindelse med digitale tjenester. En sentral bekymring var blant annet inkluderingen av over-the-top-tjenester som WhatsApp og Skype. Fraværet av denne forordningen etterlater et gap i gjeldende databeskyttelsesrammeverk.
EU planlegger imidlertid en omfattende «digital pakke» for slutten av 2025 som vil endre flere lover samtidig for å skape sammenhengende digital lovgivning. BfDI håper at databeskyttelsesforskriften i ePrivacy-forordningen kan implementeres andre steder og oppfordrer den føderale regjeringen til å delta aktivt i utviklingen av det nye rammeverket.
Samlet sett kan man se at diskursen rundt databeskyttelse og digital kommunikasjon fortsetter å være intensiv både på nasjonalt og EU-nivå. Utviklingen må overvåkes nøye for å sikre at brukernes personvern er tilstrekkelig beskyttet i det digitale rom.