Demokrati i klimavern: Sammen mot krisen!

Demokrati i klimavern: Sammen mot krisen!

17. mars 2025, en paneldiskusjon med tittelen "Demokrati og klimabeskyttelse – (hvordan) kan dette fungere?" fant sted i St. Georg menighetssenter i Unterbiberg. istedenfor. Initiativet Climate Neutral 2035 organiserte arrangementet for å uttrykke at klimakrisen haster og demokratiets rolle i denne sammenhengen. Blant deltakerne var professor Hedwig Richter fra University of the Bundeswehr i München, journalist Bernd Ulrich, CSU-statsparlamentsmedlem Kerstin Schreyer og Dr. Andreas Kießling fra Bayernwerk.

Diskusjonen dreide seg om klimaverntiltaks forenelighet med demokratiske prosesser. Både prof. Richter og Bernd Ulrich understreket at det haster med handling i klimakrisen og fremhevet den ofte eksisterende konflikten mellom å handle i et demokrati og nødvendige raske beslutninger.

Innbyggernes rolle og tekniske utfordringer

I sitt bidrag fremhever Dr. Kießling behovet for å ta tak i tekniske utfordringer på ulike nivåer. Han viste til de viktige temaene rundt planter, nettverk og lagring, som er avgjørende for vellykket klimabeskyttelse. Kerstin Schreyer la vekt på borgernes rolle i den politiske prosessen og ba om større involvering av befolkningen i beslutninger som berører klimavern.

En konsensus blant diskusjonsdeltakerne formulerte synet om at endring bare er mulig sammen på politisk, økonomisk og sosialt nivå. Prof. Richter og Bernd Ulrich advarte mot de negative konsekvensene av forsinkelser i klimabeskyttelsen, som kan forverre den allerede truende situasjonen ytterligere.

Politisk landskap og klimaendringer

En titt på de politiske rammene viser at temaene klimapolitikk og bærekraft fikk lite oppmerksomhet inntil for noen år siden, særlig blant populistiske og høyreekstreme partier. Disse gruppene benekter ofte menneskeskapte klimaendringer og bruker folks usikkerhet til sin fordel. Debattene om klima og bærekraft blir ofte misbrukt til propagandaformål.

Populistiske fortellinger skylder på en angivelig korrupt venstre-grønn elite som ignorerer nasjonale interesser. Slike bevegelser kritiserer internasjonale organisasjoner og prøver å kreve bærekraft for seg selv. Mens noen høyreekstreme organisasjoner ser miljøvern som en del av deres etniske ideologi, har ikke denne «økologien fra høyre» den folkelige støtten som trengs for å ha en betydelig innvirkning. Likevel er temaet fortsatt forankret i elementer av høyreekstreme ideologier.

Det internasjonale rammeverket for klimabeskyttelse

Den internasjonale konteksten for klimabeskyttelse er preget av viktige avtaler som Kyoto-protokollen, vedtatt i 1997, og Paris-klimaavtalen av 2015. Sistnevnte har som mål å holde den globale oppvarmingen godt under 2°C og satse mot 1,5°C. Her er nasjonale bidrag til å redusere utslipp avgjørende.

Parisavtalen krever også finansieringsmål for å hjelpe land med å gå over til en klimanøytral fremtid. I Europa regulerer europeisk kvotehandel om lag 45 % av EUs totale utslipp, mens Green Deal tar sikte på klimanøytralitet innen 2050. Tyskland har vedtatt en klimavernlov som tar sikte på klimagassnøytralitet innen 2050 og en reduksjon på 65 % innen 2030.

Kompleksiteten i utfordringene på klimapolitikkområdet forverres av mangelen på implementering og overholdelse av disse målene. Som diskusjonen i Unterbiberg viste, er dialogen mellom vitenskap, politikk og samfunn fortsatt avgjørende for fremtidig fremgang i kampen mot klimaendringer. Initiativet Climate Neutral 2035 planlegger allerede flere arrangementer for å fremme denne dialogen.