Digitalt mesterverk: Boners «Edelstein» skinner igjen i Heidelberg!

Digitalt mesterverk: Boners «Edelstein» skinner igjen i Heidelberg!

I et bemerkelsesverdig digitalt prosjekt som tar sikte på å gjenopplive middelalderlitteraturen, blir samlingen av fabler «The Gem» av den bernerske dominikanermunken Boner reredigert. Med dette verket skapte Boner, som levde rundt 1350, den første samlingen av esopiske fabler og små eksempler på tysk som ble tenkt som en lukket "buoch". Prosjektet gjennomføres av det katolske universitetet (KU) og Heidelberg universitetsbibliotek og mottar midler fra den tyske forskningsstiftelsen (DFG). Denne nye utgaven er av stor betydning fordi Boners verk gir et unikt innblikk i middelalderens tankesett, formet av moralske lærdommer som fortsatt er aktuelle i dag.

"Edelstenen" inkluderer totalt 38 tekstvitner, inkludert manuskripter og to trykk fra Gutenberg-tiden. Albrecht Pfister spilte en viktig rolle i formidlingen av dette arbeidet, da han publiserte "Der Edelstein" i 1461 som den første trykte tyske boken med tresnitt. En andre utgave fulgte et år senere, og understreket populariteten til samlingen. Denne tradisjonen med dataoverføring er imidlertid kompleks fordi før trykking ble bøker kopiert for hånd, noe som førte til forskjellige tradisjoner.

Digitalisering og ny innsikt

Manuskriptene er digitalisert og omfattende bearbeidet i det virtuelle biblioteket til Heidelberg Universitetsbibliotek. Ni redaksjonelt relevante tekstvitner har allerede blitt transkribert ved hjelp av AI-programvaren "eScriptorium". Prosjektet tar sikte på å konvertere teksten til et format som er i samsvar med standardene for Text Encoding Initiative (TEI). Dette muliggjør en synoptisk fremstilling av tekstens historie, som muliggjør presis analyse og sammenligning av tekstene. Den første fasen av DFG-prosjektet skal etter planen være ferdig i begynnelsen av 2027 og vil gi digital tilgang til alle poster.

Samlet sett vil den nye utgaven være basert på tekstvitner som står forfatteren nær med tanke på tid og språk. Dette representerer et fremskritt i forhold til de tidligere utgavene, spesielt den utgitt av Franz Pfeiffer i 1844, som bare inkluderte 17 tekstvitner – noe som tilsvarer 45 prosent av dagens tradisjon. Pfeiffer forsøkte å rekonstruere den originale teksten, men denne anses nå som utdatert. En ny utgave har derfor ventet lenge og realiseres nå ved bruk av dagens forskningsteknologi.

Betydningen av manuskripttellingen

Et ekstra viktig element i denne forskningen er Manuskripttelling, en online database med tyskspråklige manuskripter fra middelalderen. Den inneholder grunnleggende informasjon om personer, verk og deres overføring og tilbyr et utvalg litteratur om den historiske relevansen til hvert tekstvitne. Denne databasen fungerer som et sentralt kontaktpunkt for vitenskapelig forskning og muliggjør omfattende tilgang til digitale kopier av et bredt utvalg av manuskripter, noe som ytterligere understreker viktigheten av gjenoppdagelsen av «The Gem».

I en andre finansieringsfase av DFG-prosjektet, som er planlagt å starte etter at den første fasen er fullført, er det også planlagt å utvikle kildene til «Edelstein»-tekstene og kommentere dem utførlig. Det vil også bli satt spesielt fokus på systematisk bearbeiding av billedtradisjonen, med rundt 1350 illustrasjoner som inngår i forskningen. Dette lover å bringe en visuell dimensjon til analysen av Boners fabelaktige og moralske fortellinger og å klargjøre viktigheten av hans arbeid i sammenheng med middelalderlitteratur.

'Edelstenen' spiller ikke bare en rolle i tysk litteraturhistorie, men tilbyr også unik tilgang til de kulturelle og moralske verdiene på 1300-tallet. Kombinasjonen av digitaliseringssatsingen og omfattende tekstkritisk forskning sørger for at lærdommen fra Boners fabler også gjøres tilgjengelig for fremtidige generasjoner.