Gjennombrudd i Wilms svulstforskning: barn av foreldre rammet!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Forskning ved University of Würzburg på Wilms-svulster hos små barn avslører genetiske risikofaktorer og nye terapeutiske tilnærminger.

Forschung der Uni Würzburg zu Wilms-Tumoren bei Kleinkindern enthüllt genetische Risikofaktoren und neue Therapieansätze.
Forskning ved University of Würzburg på Wilms-svulster hos små barn avslører genetiske risikofaktorer og nye terapeutiske tilnærminger.

Gjennombrudd i Wilms svulstforskning: barn av foreldre rammet!

Et forskerteam fra University of Würzburg har gjort betydelige fremskritt i studiet av nyresvulster, spesielt Wilms-svulster. Denne formen for nyrekreft rammer først og fremst barn under fem år og er en av de vanligste krefttypene i denne alderen. Rundt 100 barn i Tyskland utvikler denne svulsten hvert år. Hvordan uni-wuerzburg.de rapporter, analyserer forskerne den arvelige disposisjonen for Wilms-svulster ved å bruke prøver fra Wilms Tumor Biobank samlet over tre tiår, fra 1994 til 2022.

Totalt ble prøver fra rundt 1800 berørte barn undersøkt. Forskerne var i stand til å identifisere 20 familiære svulster og 109 bilaterale svulster. Det er bemerkelsesverdig at over 90% av tilfellene hadde genetiske disposisjoner. Disse resultatene støtter «to-treff-hypotesen» formulert av Alfred Knudsen for å forklare tumorgenese. En vanlig mutasjon i et tumorsuppressorgen, WT1-genet, er identifisert. Inaktiveringen av begge WT1-kopiene, sammen med aktiveringen av vekstfaktoren IGF2, representerer en nøkkelfaktor for tumordannelse.

Genetiske funn og deres implikasjoner

Forskningen viste også at genetiske endringer i kimlinjen ble oppdaget hos omtrent 50 % av pasientene. En tredjedel av barna hadde imidlertid forstyrrelser i den genomiske pregingen av IGF2-genet, som ikke er arvelige. Disse epigenetiske predisposisjonene fører ofte til "mosaikker" av normalt og forstyrret IGF2-uttrykk, som kan mutere i nyreceller og utvikle svulster. Barn med denne spesielle nevropatologiske konstellasjonen har økt risiko for andre svulster og tidlig nyresvikt, som forsterkes ytterligere av de genetiske abnormitetene i begge generasjoner søsken. Forskerne anbefaler derfor molekylære undersøkelser av blod- og svulstprøver for å identifisere høyrisikotilfeller på et tidlig stadium.

Et annet viktig aspekt ved studien er rollen til genetiske endringer i behandling og prognose av sykdommen. Svulster med WT1-genforandringer utgjør en egen undergruppe, mens andre svulster er preget av ulike, til dels ukjente mutasjoner. Genekspresjonsmønstre og DNA-metylering er avgjørende for å differensiere til genetisk definerte undergrupper, og støtter utviklingen av skreddersydde behandlingsplaner. Slike strategier tar sikte på å minimere bivirkninger og samtidig sikre effektive behandlinger.

Samarbeid om denne forskningen inkluderer Wellcome Sanger Institute og andre institusjoner, inkludert Cambridge University Hospitals NHS Foundation Trust og Great Ormond Street Hospital. Denne tverrfaglige innsatsen tar sikte på å utvikle forbedret risikovurdering og målrettet screening for berørte barn.

Et blikk inn i fremtiden

Resultatene av studien indikerer at genetiske analyser og en bedre forståelse av biologien til Wilms-svulster er av stor betydning ikke bare for de berørte, men også for deres søsken og avkom. På sikt vil disse funnene kunne bidra til å etablere effektive screeningprogrammer som gjør det mulig å oppdage genetiske disposisjoner på et tidlig stadium. Dette kan ikke bare forbedre behandlingsresultatene, men også redusere risikoen for sekundære kreftformer.

Den opprinnelige publikasjonen av forskningen dukket opp i "Genome Medicine" og reflekterer en grunnleggende endring i måten vi ser på genetiske sykdommer som Wilms svulst. Til syvende og sist skaper slike studier grunnlaget for å velge mer presise og pasientsentrerte terapeutiske tilnærminger i fremtiden. Støtte fra organisasjoner som Little Princess Trust, Wellcome, DFG og BMBF spiller en avgjørende rolle for å fremme dette viktige forskningsarbeidet.