Vaksinasjonsadferd til AfD-velgere: Hvordan politiske holdninger påvirker

Vaksinasjonsadferd til AfD-velgere: Hvordan politiske holdninger påvirker

Viljen til å vaksinere i Tyskland er ikke bare et spørsmål om helse, men også en indikator på dypere sosiale og politiske strømninger. En ny studie fra Otto Friedrich-universitetet i Bamberg undersøker vaksinasjonsadferden til tilhengere av Alternativet for Tyskland (AfD) under korona-pandemien. Resultatene viser at AfD-velgere i gjennomsnitt har 28 prosentpoeng mindre sannsynlighet for å bli vaksinert enn velgere fra andre partier. Dette reiser interessante spørsmål om hvilken rolle politisk identifikasjon spiller i helseatferd.

Studien, publisert i Cologne Journal of Sociology and Social Psychology, utforsker årsakene til dette betydelige avviket. Et avgjørende funn er at slike forskjeller i vilje til å vaksinere ikke kan forklares av demografiske faktorer som alder eller utdanning eller av personlig stress under pandemien. I stedet spiller politiske holdninger en sentral rolle. Ifølge studien har oppfatningen av pandemien som en trussel mot spesielt personlige friheter stor innflytelse på vaksinasjonsviljen.

Påvirkning av den politiske stemningen

I tillegg påvirker en følelse av politisk ikke-representasjon viljen til å vaksinere. Mange AfD-tilhengere føler seg ikke tilstrekkelig representert av de etablerte partiene, noe som påvirker deres beslutning om å vaksinere seg negativt. Disse observasjonene er ikke bare relevante for den aktuelle diskusjonen, men kan også ha betydning for fremtidige folkehelsetiltak og vaksinasjonskampanjer.

Studien er basert på representative undersøkelser av 7 762 personer utført mellom mars og oktober 2021. I tillegg til vilje til vaksinering ble det også registrert demografiske data, personlige pandemierfaringer og tillit til politikk og samfunn. Analysen legger dermed grunnlaget for en dypere undersøkelse av politisk identitets innflytelse på enkelthandlinger.

Populisme og stemmeatferd

Når man ser på AfD i en bredere politisk kontekst, blir det klart at partiet ikke klarte å få støtte blant velgerne under pandemien. En analyse viser at AfD til og med tapte med 2,3 prosentpoeng i det føderale valget i 2021. Deres populistiske strategi med grunnleggende opposisjon fant ikke støtten de hadde håpet på, ettersom basen til AfD-tilhengere var sterkt delt over preferanser for tiltak for å inneholde COVID-19. Individuell påvirkning var en annen viktig faktor og bidro til at AfDs andel av stemmene var lavere i regioner som var spesielt hardt rammet av pandemien.

Det ble også funnet at covid-19-krisen ikke ga de samme mulighetene for mobilisering som tidligere kriser, som finanskrisen eller flyktningkrisen i 2015/2016. De divergerende synspunktene i AfD-velgerne ser ut til å ha sterk innflytelse på stemmeatferden, noe som fremgår av nye data om velgernes holdninger og alvorlighetsgraden av den regionale pandemien.

Fremtiden for euroskeptiske partier

I en større europeisk sammenheng har velgerpotensialet for euroskeptiske partier økt. Det forventes betydelige gevinster for slike partier til Europavalget i juni 2024. En fersk studie viser at i en tredjedel av EU-landene kan anti-EU-styrker havne på førsteplass, mens i en annen tredjedel forventes de å komme på andreplass. I Tyskland har støtten til euroskeptiske partier, spesielt AfD, doblet seg til 26 prosent.

Innbyggernes bekymring for inflasjon, internasjonal sikkerhet, migrasjon og klima er dypt forankret og bidrar til skepsis til EU. Denne skepsisen kan sees i lys av den utilstrekkelige oppfyllelsen av forventningene til EUs politikk. Susi Dennison fra tenketanken ECFR kritiserer det faktum at mange innbyggere føler seg ekskludert fra store beslutninger. Denne vurderingen illustrerer hvordan politisk usikkerhet påvirker det sosiale klimaet i Europa.

Oppsummert viser studiet av vaksinasjonsadferden til AfD-tilhengere at politisk identitet og individuelle erfaringer er dypt knyttet sammen i krisetider og til syvende og sist kan påvirke fremtiden til populistiske partier i Europa. Samspillet mellom sosiale trender og individuell helse er komplekse og fortjener nøye vurdering.

For mer informasjon om studien ved Otto Friedrich-universitetet i Bamberg, vennligst besøk uni-bamberg.de. For informasjon om å analysere velgerpreferanser, se pmc.ncbi.nlm.nih.gov. Du kan finne detaljer om det europeiske perspektivet og det kommende valget på tagesschau.de lese opp.