Innovativ teknologi beskytter posisjonsdataene dine – slik fungerer det!

Innovativ teknologi beskytter posisjonsdataene dine – slik fungerer det!

Forskere ved det tekniske universitetet i München har utviklet en banebrytende prosess som kan revolusjonere beskyttelsen av personvernet når det kommer til verifiserbare posisjonsdata. Kjernen i denne innovasjonen er bruken av nullkunnskapsbevis, som gjør det mulig å bekrefte gyldigheten av utsagn om plassering, men uten å avsløre de eksakte dataene. Denne metoden representerer et betydelig svar på økende personvernhensyn i en stadig mer tilkoblet verden. Jens Ernstberger, hovedforfatter av studien, fremhever at en sentral utfordring er å balansere databeskyttelse og presis plasseringsinformasjon uten å gå på bekostning av brukernes personvern.

For å oppnå dette kombinerer Ernstbergers forskerteam nullkunnskapsbevis med en innovativ rutenettmodell – det såkalte hierarkiske heksagonnettsystemet. Dette systemet segmenterer jordoverflaten i forskjellige celler som er utformet for å gi varierende plasseringssignaler avhengig av de spesifikke kravene til hver applikasjon. Dette gir brukerne muligheten til å avsløre sin plassering på ulike detaljnivåer, for eksempel by- eller parknivå, mens deres eksakte posisjon forblir anonym.

Bruk av nullkunnskapsbevis

Null-kunnskapsbevis, også kjent som null-kunnskapsbevis, er prosedyrer som lar en part (beviseren) bevise overfor en annen part (verifikatoren) at de kjenner en hemmelighet uten å avsløre selve hemmeligheten. Typiske anvendelser av denne metoden finnes i kryptografi, for eksempel for autentisering i kryptovalutaer som Zcash eller for å opprettholde anonymitet i mobile betalingstjenester som Bluecode. Bekymringer om databeskyttelse har også ført til at EUs digital identifikasjonsforordning krever bruk av nullkunnskapsprotokoller i fremtidens EUDI-lommebok.

Disse bevisene fungerer vanligvis via en spørsmål-og-svar-protokoll, der beviseren kan bevise for verifikatoren at han eller hun kjenner en hemmelighet i tre kommunikasjonstrinn. Et klassisk eksempel illustrerer dette: En person (Peggy) ønsker å demonstrere for en annen (Viktor) at hun kjenner en hemmelighet uten å avsløre den direkte. Hvis Peggy lykkes med den nødvendige oppgaven i flere forsøk, kan Viktor med stor sannsynlighet anta at Peggy faktisk kjenner hemmeligheten.

Praktiske implementeringsutfordringer

Til tross for de lovende tilnærmingene, blir nullkunnskapsprotokoller ofte problematiske i praktisk implementering. De krever ofte et høyt nivå av interaksjon og kan være sårbare for replay-angrep. Dette har ført til at standardiserte autentiseringsprotokoller i dag er mer basert på digitale signaturer. Ikke desto mindre utvider nullkunnskapsbevis interaktive bevissystemer betydelig og representerer et lovende skritt mot digitalt sikre løsninger.

Utviklingen ved det tekniske universitetet i München er ikke bare teknologisk fremgang, men markerer også et viktig skritt i å håndtere spenningen mellom databeskyttelse og teknologiske muligheter. Forskerteamet til Jens Ernstberger viser hvordan innovative konsepter som hexagon grid-systemet kombinert med nullkunnskapsbevis fundamentalt sett kan endre måten vi tenker på lokaliseringsdata.

For mer informasjon om utviklingen ved det tekniske universitetet i München, vennligst besøk TUM. Detaljerte forklaringer av nullkunnskapsbevis finner du på Wikipedia.