Kognitive svikt: Hvorfor støtte brukes så sjelden!

Kognitive svikt: Hvorfor støtte brukes så sjelden!

En aktuell studie utført av Digital Dementia Register Bavaria (digiDEM Bavaria) i samarbeid med Friedrich-Alexander University Erlangen-Nürnberg viser at personer med mild kognitiv svikt (MCI) sjelden bruker polikliniske støttetjenester. Denne studien, som omfattet totalt 913 personer med kognitive svikt, fant at tilbudene er større etterspørsel, spesielt blant personer med lett til moderat demens.

Mild kognitiv svikt er ofte en forløper til demens, selv om kognitiv nedgang er mindre uttalt ved MCI. Det betyr at de berørte i mange tilfeller kan fortsette å utføre hverdagsaktiviteter selvstendig. Studier viser at rundt 70 % av personer med MCI utvikler Alzheimers demens innen fem år. Dette faktum representerer en betydelig belastning for familieomsorgspersoner siden de fleste pasienter blir tatt hånd om hjemme.

Lite bruk av polikliniske støttetjenester

Selv om det er viktige støttetilbud, er det generelt lavt opptak. De mest brukte tjenestene er primærhelsetjenesten (54,4 %), hjemmehjelp (36,5 %), poliklinisk (30,4 %) og psykososiale intervensjoner (30,2 %). Et sentralt punkt i studien var manglende bruk av polikliniske tjenester og barnehage hos personer med MCI. I gjennomsnitt ble det kun brukt to polikliniske støttetjenester de siste 30 dagene.

Årsakene til denne lave bruken er varierte. Tilgjengeligheten er ofte begrenset, det mangler kunnskap om tilbudene, og mange av de som rammes er redde for stigmatisering eller blir konfrontert med økonomiske spørsmål. Det som er spesielt påfallende er at tilgjengeligheten til et omsorgsnivå har sterk innflytelse på bruken av disse tilbudene. Pasientenes eksisterende behov blir ofte uhørt, noe som understreker behovet for tidlig informasjon om polikliniske hjelpetjenester.

I tillegg viser symptomene på MCI, som økt glemsel, problemer etter samtaler eller vanskeligheter med å ta avgjørelser, at både de berørte og deres pårørende opplever en viss endring. Tidlig konsultasjon med fagpersoner anbefales for å iverksette passende tiltak ved kognitive endringer. Selv om MCI ikke kan forhindres, kan livsstilsendringer redusere risikoen.

Risikofaktorer og forebyggende tiltak

De sterkeste risikofaktorene for MCI inkluderer alder, tilstedeværelsen av APOE e4-genet og ulike somatiske sykdommer som diabetes, høyt blodtrykk og overvekt. En rekke livsstilsassosierte risikofaktorer, som mangel på trening og usunt kosthold, spiller også en rolle i utviklingen av kognitive underskudd. Regelmessig fysisk aktivitet og et balansert kosthold kan være forebyggende tiltak.

Utviklingen av mobile digitale teknologier, som apper for smarttelefoner og nettbrett, kan bidra til å møte disse utfordringene i behandlingen av kognitiv svikt. Disse teknologiene kan ikke bare fremme kognitiv helse, men også styrke pasientenes helsekompetanse ved å støtte forebyggende tiltak og la kognitive funksjoner kontinuerlig overvåkes og registreres. Slike innovasjoner kan bidra positivt til å påvirke forløpet av Alzheimers sykdom ved å lette tidlig diagnose og intervensjon.

Gitt at diagnostiseringen av milde kognitive lidelser bør forbedres, er forebyggende tiltak viktig. Forskning på utfordringene ved tverrfaglig samarbeid og behovet for helsekompetanse blant de berørte er avgjørende. Forebyggende strategier som kombinerer flere dimensjoner kan være avgjørende for å forbedre livskvaliteten til de berørte.