Siste forskning i hjernen: Dette er hvordan Regensburg-forskere dekoder visuelle prosesser!
Angelika Lingnau og Nancy Kanwisher bruker fMRI for å forske på hvordan hjernen behandler visuell informasjon. Finn ut mer om forskningen hennes ved University of Regensburg.

Siste forskning i hjernen: Dette er hvordan Regensburg-forskere dekoder visuelle prosesser!
Angelika Lingnau fra Universitetet i Regensburg og Nancy Kanwisher fra MIT McGovern Institute mottok nylig et stort stipend fra MIT Germany – University of Regensburg Seed Fund-programmet. Denne finansieringen vil gjøre det mulig for forskerteamet å utforske de komplekse visuelle systemene i den menneskelige hjernen i mer dybde.
Hovedmålet med forskningen deres er å få en bedre forståelse av hvordan hjernen behandler visuell informasjon. Teamet har som mål å finne ut hvordan disse prosessene hjelper oss å tolke verden rundt oss og handle deretter. Disse studiene følger en datadrevet tilnærming basert på den avanserte metoden for funksjonell magnetisk resonansavbildning (fMRI).
Grunnleggende om funksjonell magnetisk resonansavbildning
Funksjonell magnetisk resonansavbildning, også kjent som fMRI, er en spesiell form for magnetisk resonansavbildning (MRI). Den ble utviklet basert på arbeidet til fysikeren Kenneth Kwong og måler endringer i vevsblodstrøm i ulike hjerneregioner. Dette skjer gjennom BOLD-effekten, som er avledet fra forholdet mellom oksygenrikt (oksyhemoglobin) og oksygenfattig blod (deoksyhemoglobin). Mens aktive nerveceller krever mer energi, fører dette til økt blodstrøm i visse områder av hjernen.
Teknologien representerer funksjonelle prosesser i hjernen i form av serier av tverrsnittsbilder og kan bestemme nervecelleaktivitet ned til millimeterpresise lokaliseringer. Den er derfor ikke bare allsidig innen medisinsk diagnostikk, men spiller også en viktig rolle innen hjerneforskning og psykiatri.
Forskningstilnærming og mål
I sitt forskningsprosjekt har Lingnau og Kanwisher som mål å la dataene tale for seg selv. Mens tidligere studier fokuserte mer på spesifikke kategorier som ansikter eller verktøy og fulgte en hypotesedrevet tilnærming, har det nåværende prosjektet som mål å revurdere den funksjonelle organiseringen av de ventrale og laterale prosesseringsveiene i hjernen.
Spesielt analyserer teamet kritiske trekk ved den laterale prosesseringsbanen og sammenligner disse med den ventrale banen. Denne omfattende analysen tar sikte på å hjelpe til med å forstå hvordan de forskjellige hjernesystemene bidrar til å forstå den visuelle verdenen og hvordan de hjelper oss å navigere i dette proprioseptive miljøet.
MIT-Germany – University of Regensburg Seed Fund ble lansert i 2019 for å fremme samarbeid mellom de to institusjonene og dermed muliggjøre forskningsprosjekter som har både vitenskapelig og praktisk relevans.
Oppsummert er arbeidet til Lingnau og Kanwisher ikke bare viktig for grunnforskning, men har også potensiale for anvendelser innen klinisk diagnostikk og terapi. I fremtiden kan deres innovative tilnærminger gi avgjørende innsikt i menneskelig kognisjon og visuell persepsjon som går langt utover dagens forskningstilnærminger.