Nobelprisen i kjemi 2025: Revolusjonerende utvikling i MOF-er!

Nobelprisen i kjemi 2025: Revolusjonerende utvikling i MOF-er!

Den 9. oktober 2025 ble prof. Susumu Kitagawa, direktør for Institutt for integrerte cellematerialvitenskap ved Kyoto-universitetet, tildelt Nobelprisen i kjemi. Han deler denne æren med Richard Robson og Omar M. Yaghi for deres betydelige bidrag til utviklingen av metall-organiske rammeverk (MOF). Disse materialene, som består av metallioner som er bundet via organiske molekyler for å danne svært porøse strukturer, åpner opp for mange nye teknologier innen miljø og energi.

MOF-er er preget av deres enorme indre overflateareal og store hulrom. De kan absorbere, lagre eller frigjøre molekyler på en målrettet måte. Dette gjør dem spesielt verdifulle for bruksområder som utvinning av vann fra tørr ørkenluft eller fjerning av forurensninger fra vann. De er også i stand til å fange opp karbondioksid fra atmosfæren eller avgasser og lagre hydrogen. Denne utviklingen er et ytterligere skritt mot industriell produksjon og kommersialisering av MOF-er, med innledende applikasjoner i halvlederindustrien for å trygt binde giftige prosessgasser.

Betydningen av prisen

TUM-president prof. Thomas F. Hofmann gratulerte Kitagawa med prisen og understreket viktigheten av hans arbeid for globale utfordringer som rent drikkevann, bærekraftig energi og reduksjon av klimagasser. Forskningen hans har ikke bare bidratt til vitenskapen, men også produsert praktiske løsninger på presserende miljøproblemer. Kitagawa regnes som en pioner innen materialkjemi, og arbeidet hans er spesielt fremhevet i forskning på fjerning av PFAS, de såkalte «forever-kjemikaliene», fra vann.

Prof. Roland A. Fischer, som har styreleder for uorganisk og metallisk kjemi ved TUM, berømmet Kitagawa ikke bare for hans vitenskapelige prestasjoner, men også for sin rolle som mentor for unge forskere. Til dags dato har TUM delt ut 19 nobelpriser til sine forskere og alumner, noe som understreker universitetets fremragende posisjon i det vitenskapelige miljøet.

Historien om Nobelprisen i kjemi

Nobelprisen i kjemi har blitt delt ut årlig siden 1901, noe som gjør den til en av de eldste prisene i den vitenskapelige verden. Den deles ut av det kongelige svenske vitenskapsakademi og anerkjenner den "viktigste kjemiske oppdagelsen eller forbedringen". Bevilgningen for 2024 er på 11 millioner svenske kroner (ca. 1.003.000 euro), og prisutdelingen finner sted hvert år 10. desember, årsdagen for grunnleggeren Alfred Nobels død.

Totalt har 116 Nobelpriser i kjemi blitt delt ut innen 2024, og fremhever bemerkelsesverdige skikkelser som Marie Curie og Frederick Sanger. Fordelingen av priser viser at 195 personer ble tildelt, hvorav 187 var menn og 8 kvinner, noe som indikerer at det fortsatt eksisterer kjønnsforskjeller i vitenskapen. Denne prisen til Prof. Kitagawa og hans medvinnere representerer et betydelig fremskritt innen materialkjemiforskning og kan bane vei for fremtidig teknologisk utvikling.