PISA-studie 2025: Tysklands utdanning i fritt fall – Hva mangler nå!

PISA-studie 2025: Tysklands utdanning i fritt fall – Hva mangler nå!

PISA-studien har vært en viktig målestokk for å vurdere kvaliteten på utdanningssystemene verden over i 25 år. Denne internasjonale komparative studien, initiert av OECD, sender klare signaler om unges utdanningsprestasjoner og reiser spørsmål om rettferdighet og like muligheter i de respektive skolesystemene. Neste hovedeksamen finner sted i april og mai 2025, hvor titusenvis av 15-årige elever skal gjennomføre oppgaver innen lesing, matematikk og naturfag. Resultatene av denne studien er ofte utgangspunktet for livlige diskusjoner om utdanningslikhet og skolekvalitet i Tyskland og utover uni-bamberg.de rapportert.

I et intervju understreker prof. Dr. Cordula Artelt, leder for longitudinell utdanningsforskning ved Universitetet i Bamberg, den internasjonale sammenlignbarheten til PISA-studien som en integrert del av hennes politiske motivasjon. Artelt var involvert i den første PISA-studien i 2000 og har bidratt til ulike rapporter siden den gang. Det som er spesielt bemerkelsesverdig er at Tyskland har vist en nedadgående trend i 12 år, noe som kan tilskrives endrede studentmasser og utfordringene med digitalisering. For å møte denne utviklingen lanserte det føderale utdannings- og forskningsdepartementet (BMBF) programmet StartChances, som har støttet spesielt skoler som har en høy andel sosialt vanskeligstilte elever siden august 2024. Effektiviteten til dette programmet vil bli evaluert gjennom skoleåret 2026/2027.

Utdanningsulikhet i internasjonal sammenligning

Diskusjonen om balansen mellom høypresterende studenter og utdanningsulikhet er fortsatt følsom. I følge PISA-dataene fra 2022 viser analysen av matematikkferdighetene til 9. klassinger at skolesystemene i OECD-landene varierer mye. Studenter fra Canada skårer i gjennomsnitt 484 poeng i matematikk, mens elever fra Hellas bare scorer 436 poeng. Det som er slående er den høye andelen prestasjonsforskjeller som kan tilskrives sosial bakgrunn. I Hellas er det 11,8 % og i Canada 10,2 %. Slovakia har det høyeste nivået av utdanningsulikhet i OECD med 25,7 %, som bpb.de indikerer.

En analyse som bruker indeksene for økonomisk, sosial og kulturell status (ESCS) viser at det ikke er noen systematisk sammenheng mellom prestasjonsnivå og utdanningsulikhet. Land i den øvre kvadranten av den femdelte klassifiseringen – som Japan, Canada og Korea – har både høy ytelse og lav ulikhet. Tyskland, derimot, befinner seg i kvadranten av høy ytelse og høy ulikhet, noe som utgjør en utfordring for utdanningsstrategien. I tillegg uttrykker prof. Artelt bekymring for mangelen på verdsettelse av læreryrket i Tyskland og etterlyser en differensiert diskusjon om det. Hun ser på den rådende negative fremstillingen av lærere i media som en årsak som kan avskrekke potensielle lærere.

Takk for lærere

Artelt antyder at en større forståelse for utdanning og lærerrollen kan ha positive effekter på hele skolesystemet. Mens pågående diskusjoner om skolereform og utdanningskvalitet er viktig, kan de ikke overse behovene og innsatsen til de i klasserommet hver dag. Samfunnet må spørre seg selv hvor mye utdanningen til neste generasjon er verdt og hvordan rammebetingelsene for lærere bør utformes for å skape et positivt læringsmiljø.