Psykologisk reaktans: Motstanden mot frihetsbegrensninger øker!

Psykologisk reaktans: Motstanden mot frihetsbegrensninger øker!

8. mai 2025 ble en studie utført av Tekniske universitetet i München (TUM) og Universitetet i Wien publiserte nye funn om avvisning av politiske reguleringer og deres psykologiske bakgrunn. Denne studien legger særlig vekt på tiltak som anses å begrense personlige friheter, som røykeforbud og fartsgrenser.

Motstand mot slike tiltak er kjent i psykologien som reaktans. Den beskriver den negative reaksjonen til mennesker på opplevde begrensninger på deres frihet. Følelsesmessige debatter rundt nødvendige beslutninger innen klima- eller helsevern kan hindre politikere i å håndheve viktige reguleringer, da studien av TUM viser. Denne reaktansen avtar ofte når tiltakene allerede er på plass, noe som er et nøkkelfunn i forskningen.

Studietilnærming og resultater

For bedre å forstå denne dynamikken, gjennomførte forskerteamet totalt syv individuelle studier. Blant annet ble representative undersøkelser om innføring av røykeforbud på arbeidsplassen i Europa, kravet om å bruke bilbelte i USA og innskjerping av fartsgrensen i Nederland analysert. Eksperimenter med reaktans fant også sted i Storbritannia og Tyskland. Testpersoner delte sine meninger om tiltak som obligatoriske vaksinasjoner, fartsgrense og nye avgifter på alkohol og kjøtt.

Resultatene fra studiene viser en klar trend: størst motstand mot nye tiltak oppstår før de settes i verk. Etter implementering synker avslaget betydelig. Dette er fordi folk først og fremst tenker på personlige tap på forhånd, mens etter introduksjonen kommer sosiale ytelser i forgrunnen. Et spesielt interessant funn er at aksepten for tiltakene øker når de sosiale fordelene vektlegges, slik forskerne forklarer i sitt arbeid.

Psykologiske mekanismer

Psykologisk reaktans kan forstås som motivasjon for å gjenvinne friheter som ble antatt å gå tapt. Det utløses av psykisk press, som tvang eller emosjonell argumentasjon, samt av frihetsbegrensninger som forbud og sensur. Som Wikipedia beskriver, er folk ofte tilbøyelige til å verdsette de aktuelle frihetene spesielt høyt så snart de begrenses.

Reaktansen manifesterer seg i ulike atferdsmønstre som tar sikte på å gjenopprette den opplevde friheten. Disse sammenhengene er av vidtrekkende betydning for politikk og samfunn for å kommunisere innføring av systemiske tiltak og muliggjøre langsiktige endringer i atferd.

Samlet sett avklarer studien TUM og den Universitetet i Wien at en målrettet informasjonspolitikk og inkludering av de berørte i beslutningsprosesser er avgjørende for å redusere reaksjonen og fremme sosial aksept. Denne kunnskapen kan være avgjørende for fremtidige politiske initiativ og sosiale endringer.