Revolusjon innen cloud computing: sikkerhet gjennom innovative SmartNICs!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

TUM-forskningsinitiativet DNA av Prof. Dr. Bhatotia optimerer sikkerhet og ytelse for nettskydata for bedrifter og enkeltpersoner.

Die TUM-Forschungsinitiative DNA von Prof. Dr. Bhatotia optimiert Cloud-Computing-Sicherheit und Leistung für Unternehmen und Privatpersonen.
TUM-forskningsinitiativet DNA av Prof. Dr. Bhatotia optimerer sikkerhet og ytelse for nettskydata for bedrifter og enkeltpersoner.

Revolusjon innen cloud computing: sikkerhet gjennom innovative SmartNICs!

Det tekniske universitetet i München (TUM) kunngjorde nylig betydelige fremskritt innen skydatabehandling. Prof. Dr. Pramod Bhatotia har blitt tildelt et ERC Starting Grant for å revolusjonere sikkerhetsarkitekturen for skymiljøer gjennom sitt prosjekt-DNA. Kjernen i dette initiativet er å forbedre cloud computing gjennom innovativ integrering av sikkerhet i nettverksmaskinvare, spesielt gjennom såkalte SmartNICs, som er ment å fungere som verifiserbare sikkerhetssentre. Denne innsatsen tar sikte på å gi sikkerhet og pålitelighet til både private brukere, som strømmetjenester, og bedrifter som er avhengige av kritiske skyapplikasjoner.

Cloud computing-plattformer er basert på komplekse, distribuerte systemer som består av en rekke uavhengige datamaskiner. Disse systemene, som brukes i en rekke applikasjoner, inkludert sensornettverk og kjøretøykontrollsystemer, er imidlertid sårbare for angrep og tekniske feil. DNA-prosjektet tar tak i disse svakhetene og søker løsninger på utfordringene knyttet til programmerbarhet, sikkerhet og ytelse til dagens systemer. Prof. Bhatotia, som jobber som professor i distribuerte systemer og operativsystemer ved TUM, understreker behovet for å forenkle sikkerheten til komplekse skymiljøer og samtidig øke effektiviteten, noe som er avgjørende i dagens forskningslandskap.

Utfordringer innen cloud computing

Cloud computing gir mange fordeler, inkludert kostnadsreduksjoner og forbedret IT-infrastruktur. Men sikkerhetshensyn og mangel på ekspertise utgjør betydelige hindringer. I følge en studie fra International Data Corporation (IDC) går bare 24 % av IT-utgiftene i Europa til skyløsninger, mens i Sentral- og Øst-Europa når denne andelen imponerende 60 %. Tyskland er på linje med det europeiske gjennomsnittet, men forskjellene viser behovet for at bedrifter engasjerer seg mer intensivt med utfordringene og mulighetene ved cloud computing.

Bedrifter må forholde seg til spørsmål om datasikkerhet, juridiske krav og valg av passende skyleverandører. Sikkerhetshensyn, spesielt rundt databeskyttelse og overholdelse, bremser innføringen av skyteknologier. I tillegg er det ofte mangel på ekspertise innen skysikkerhet, noe som kan føre til sikkerhetshull. Med AI-drevne angrep som utgjør en økende risiko, ser to tredjedeler av organisasjoner at nettkriminelle har en fordel ved å bruke AI til å starte sine angrep. I denne sammenhengen kan Prof. Bhatotias DNA-prosjekt være banebrytende ved å integrere nye sikkerhetsstrategier i skyarkitekturer.

Skynative sikkerhetsløsninger

En effektiv skysikkerhetsstrategi bør ta hensyn til tekniske, juridiske aspekter, samt styring og digital suverenitet. Det er avgjørende at infrastrukturen oppfyller moderne sikkerhetsstandarder og at overholdelse av juridiske krav som General Data Protection Regulation (GDPR) og ISO/IEC 27001 er garantert. Digital suverenitet betyr at selskaper forblir i kontroll over dataene sine, noe som blir stadig viktigere i en stadig mer digital og tilkoblet verden.

Det er viktig å velge riktig skyleverandør: Leverandører bør tilby høye sikkerhetsstandarder, ekspertkunnskap og fleksibilitet. Et eksempel på en ledende leverandør i denne forbindelse er IONOS, som skiller seg ut for sine høye standarder for sikkerhet og samsvar og tilbyr multi-sky-funksjoner og fleksible IT-ressurser. Til syvende og sist, når de tar i bruk cloud computing, må selskaper finne en balanse mellom mulighetene som presenteres og sikkerhetsstrategiene som kreves for å lykkes i dagens digitale landskap.

DNA-prosjektet ved TUM kan derfor sees på som et banebrytende skritt i en tid hvor bedrifter i økende grad er avhengige av skyløsninger for å forbli konkurransedyktige.

Münchens tekniske universitet, FAU, IT-kuratert