Revolusjon innen databeskyttelse: BGH bestemmer seg for samtykke til informasjonskapsler!

Revolusjon innen databeskyttelse: BGH bestemmer seg for samtykke til informasjonskapsler!

17. april 2025 vil temaene databeskyttelse og samtykke til informasjonskapsler igjen stå i fokus for den juridiske debatten i Tyskland og EU. En nylig avgjørelse fra Federal Court of Justice (BGH) har bekreftet påmeldingskravet for informasjonskapsler for annonsering og markedsføring, og tvinger folk og selskaper til aktivt å godta informasjonskapsler før de brukes på enhetene deres. Denne avgjørelsen er direkte relatert til en tidligere dom fra EU-domstolen (ECJ) 1. oktober 2019, som fastslo behovet for tydelig og informert samtykke for informasjonskapsler. Høyt FAU Brukere må eksplisitt kunne akseptere eller avvise bruken av informasjonskapsler.

Et sentralt spørsmål er søksmålet anlagt av Federal Association of Consumer Organizations (vzbv) mot selskapet "planet49". Dette var rettet mot bruken av en forhåndsavmerket samtykkeboks for informasjonskapsler, noe som ikke anses som tilstrekkelig ifølge EF-domstolen. Passivt samtykke, som å ikke fjerne et hakemerke, er derfor ugyldig. Dette nye juridiske rammeverket krever at informasjonskapsler kun behandles med uttrykkelig samtykke, med mindre de er strengt nødvendige, for eksempel informasjonskapsler for handlekurv eller de som brukes til å lagre påloggingsstatus.

Uklar definisjon av nødvendige informasjonskapsler

Lovverket etterlater imidlertid spørsmål om den nøyaktige definisjonen av hvilke informasjonskapsler som anses som strengt nødvendige. Markedsføring og statistiske informasjonskapsler faller ikke inn i denne kategorien. Samlet sett påvirker EF-domstolens kjennelse ikke bare informasjonskapsler, men alle teknologier som lagrer data på brukerenheter. Den tyske telemedieloven tillater opprettelse av bruksprofiler, men ikke uten det nevnte samtykket.

En utfordring som oppstår fra denne utviklingen er utformingen av samtykke til informasjonskapsler. Disse må være tydelige og informative, og informere brukerne om typen, formålet og levetiden til informasjonskapslene. Tvunget påmelding er generelt ikke tillatt. Databeskyttelsesmyndighetene anbefaler å unngå forhåndsavmerkede bokser, som potensielt kan påvirke brukervennligheten og juridiske krav i like stor grad.

ePersonvernforordningen i fokus

I sammenheng med europeisk databeskyttelseslovgivning er ePrivacy Regulation (ePVO) også under diskusjon. Lovgivningsprosessen er ennå ikke fullført, og både medlemsland og næringsforeninger har uttrykt ønsker om endringer. Hvordan ePersonvernoppdatering rapporterte, må EU-kommisjonen, EU-parlamentet og EU-rådet fortsatt bli enige om det endelige innholdet. Tidspunktet for en avtale er fortsatt uklart, men det nåværende utkastet under det østerrikske rådsformannskapet bidrar allerede til diskusjonen.

Artikkel 6 nr. 2a i ePVO, som innfører databehandling for «kompatible formål», kan ha vidtrekkende implikasjoner. Metadata, for eksempel besøkte nettsteder eller geografiske steder, kan behandles i fremtiden uten uttrykkelig samtykke fra brukeren. Denne forskriften krever en kritisk gjennomgang av hensyn til brukernes personvern, samtidig som sletting av artikkel 10, som opprinnelig ga nettleserløsninger for innhenting av samtykke, står på agendaen.

Samlet sett ser det ut til at det juridiske rammeverket for databeskyttelse fortsatt er i endring både i Tyskland og i EU. De kommende avgjørelsene vil ha en betydelig innvirkning på implementeringen av samtykke til informasjonskapsler og beskyttelse av brukernes personvern.