Revolusjonerende hjerne-datamaskin-grensesnitt: Et glimt av håp for paraplegikere!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

16. oktober 2025 ble et banebrytende hjerne-datamaskin-grensesnitt brukt på en paraplegisk mann ved TUM-klinikken.

Am 16.10.2025 wurde am TUM Klinikum eine bahnbrechende Hirn-Computer-Schnittstelle bei einem querschnittsgelähmten Mann eingesetzt.
16. oktober 2025 ble et banebrytende hjerne-datamaskin-grensesnitt brukt på en paraplegisk mann ved TUM-klinikken.

Revolusjonerende hjerne-datamaskin-grensesnitt: Et glimt av håp for paraplegikere!

Et team fra universitetssykehuset ved det tekniske universitetet i München har tatt et betydelig skritt innen nevrokirurgi ved å implantere et nytt hjerne-datamaskin-grensesnitt i en mann som er lam fra nakken og ned. Denne operasjonen, som varte i over fem timer, er den første i sitt slag i Europa. Den innovative enheten er ikke bare ment å muliggjøre forskning, men også å tilby pasienter mer deltakelse, uavhengighet og livskvalitet.

25 år gamle Michael Mehringer, som ble paraplegisk etter en alvorlig motorsykkelulykke i en alder av 16 år, håper at den nye teknologien vil tillate ham å spise og drikke selvstendig igjen og redusere behovet for assistanse i hverdagen betydelig. Han og familien ble klar over den lovende studien "Kunstig intelligens for nevrodeficit" ved TUM-klinikken gjennom en avisreportasje. Mehringer er selv optimistisk og stolt over at han bidrar til forskning gjennom sin deltakelse.

Detaljer om implantasjon

Operasjonen, ledet av prof. Bernhard Meyer, direktør for klinikken og poliklinikken for nevrokirurgi ved TUM Klinikum, utgjorde en betydelig utfordring. Et spesiallaget implantat med 256 mikroelektroder ble brukt for å utlede presise signaler fra hjernen. Disse signalene kommer fra området som er ansvarlig for å planlegge og utføre komplekse gripebevegelser. Prof. Meyer understreker at den nøyaktige implantasjonen av elektrodene var avgjørende for å sikre nøyaktige opptak og presise målinger av hjernesignalene.

Forskningen på hjerne-datamaskin-grensesnittet tar sikte på å bruke teknologien ikke bare til å forbedre livskvaliteten til pasienter, men også for å gi et verdifullt bidrag til videreutviklingen av dette fortsatt unge og raskt fremadskridende forskningsfeltet.

Fremtidsutsikter

Michael Mehringer har utviklet en bemerkelsesverdig motstandskraft etter sin intense tid på sykehuset, som inkluderte 14 måneder i koma og på intensivavdelingen. Til tross for utfordringene ser han på fremtiden med håp. Intensiv forskning på kunstig intelligens for å støtte mennesker med nevrodefekter kunne ikke bare forbedre livet hans, men også livene til mange andre lider. Implantasjonen av hjerne-datamaskin-grensesnittet kan sees på som et banebrytende trinn innen nevrokirurgi.

Studiene og operasjonene på dette området kan spille en avgjørende rolle i de kommende årene for hvordan paraplegi behandles og hvilke nye veier for rehabilitering som kan åpnes. Begge aspekter – teknologiske fremskritt og menneskets ønske om å forbedre sin egen livssituasjon – spiller en sentral rolle her.

Det melder TUM, at målet med denne forskningen går utover tekniske aspekter - det er ønsket om å gjenopprette livskvalitet og uavhengighet.

Helsetjenester i Europa rapporterer om de store utfordringene og mulighetene som oppstår fra denne nye teknologien. Michael Mehringer kan bli en pioner i en ny æra innen nevrokirurgi.