Stopp internettavhengighet! Forskere leter etter emner for en studie

Stopp internettavhengighet! Forskere leter etter emner for en studie

Forskning på internettbruksforstyrrelser går fremover, slik den siste utviklingen fra forskningsgruppen ACSID (Affective and Cognitive Mechanisms of Specific Internet-Use Disorders) viser. Denne gruppen, grunnlagt i 2020 og finansiert av den tyske forskningsstiftelsen (DFG), analyserer de psykologiske og nevrobiologiske prosessene bak internettavhengighet. Ledet av prof. Dr. Matthias Brand fra universitetet i Duisburg-Essen, inkluderer prosjektet eksperter fra åtte universiteter, inkludert prof. dr. Steins-Löber fra universitetet i Bamberg. I alt ti nye delprosjekter søker etter forsøkspersoner som skal ta del i eksperimentelle og nevropsykologiske oppgaver, fylle ut spørreskjemaer og gjennomføre videointervjuer.

Deltakere på 18 år og over som har gode kunnskaper i tysk kan delta enten på prosjektsteder eller digitalt og motta en godtgjørelse på 12 euro i timen. Spesielt etterlyses kvinner som ofte spiller dataspill eller bruker pornografi. En spesiell delstudie tar sikte på å undersøke kjønnsforskjeller i disse bruksforstyrrelsene.

Nye forskningstilnærminger og diagnoser

I tillegg trekker diskusjonen om internettavhengighet, som har blitt viktigere med innføringen av ICD-11 1. januar 2022, frem ulike perspektiver. Er internettavhengighet en sykdom i seg selv, eller kan den sees på som en bivirkning av andre sykdommer som depresjon? ICD-11 definerer nye diagnoser som "spillforstyrrelse" (dataspillforstyrrelse, ICD-11-kode 6C51) og "farlig spilling" (risikofylt dataspilling, ICD-11-kode QE22), som etablerer spesifikke kriterier for diagnosen.

Den introduserer også "tvangsmessig seksuell atferd" (ICD-11 kode 6C72), som inkluderer overdreven pornoforbruk. Disse nye diagnosene gir ikke bare et bedre grunnlag for å behandle de berørte, men også for psykologer og psykoterapeuter som tidligere måtte jobbe med unøyaktige diagnoser.

Terapeutiske tilnærminger og utfordringer

WHO har anerkjent internettbruksforstyrrelser som en sykdom i seg selv, noe som kan forbedre omsorgslandskapet. Selv om det allerede finnes behandlingsmanualer for barn, ungdom og voksne, lar den omfattende dekningen fortsatt noe å ønske. Atferdsterapitilnærminger som inkluderer en diagnostisk fase og individuell målsetting har vist seg å være effektive.

I tillegg behandles behovet for empirisk beviste funn for terapeutiske tilnærminger som går utover klassiske atferdsterapier. De første skrittene mot dybdepsykologiske og psykoanalytiske tilnærminger er allerede formulert. En randomisert kontrollert studie viste at behandlingsgruppen hadde ti ganger høyere sannsynlighet for remisjon av avhengighetssymptomer, noe som understreker potensialet til strukturerte terapiprogrammer.

Utvikling av kjønnssensitive behandlingsstrategier er en viktig fremtidig oppgave fordi årsakene til forstyrrelser i internettbruk ofte kan variere. Fagforeninger hilser fremgangen som er oppnådd ved å introdusere nye diagnoser i ICD-11 velkommen som et betydelig skritt mot å støtte de berørte og deres familier.

Oppsummert kan aktiv forskning og nylig introdusert diagnostikk ha en betydelig innvirkning på forståelsen og behandlingen av forstyrrelser i internettbruk. Forskningsgruppens pågående studier og utvikling av terapeutiske tilnærminger er sentrale elementer for fremtidens støttetjenester på dette området uni-bamberg.de høydepunkter.

Ytterligere informasjon om de klassifiserte lidelsene finnes på webcare.plus og psylife.de bli lest.