Psykisk stress hos ungdom: Kriser setter spor!

Psykisk stress hos ungdom: Kriser setter spor!

En aktuell undersøkelse utført av lederen for barne- og ungdomspsykiatri og psykoterapi ved Universitetet i Regensburg viser alarmerende resultater om den psykiske helsen til unge mennesker i Tyskland. I mars 2025 ble 2000 tenåringer og unge voksne i alderen 16 til 21 undersøkt. Studien avdekker at godt over halvparten av de spurte lider av alvorlig psykisk stress som er direkte relatert til globale kriser som kriger og klimaendringer. Høyt uni-regensburg.de Mer enn 50 % av unge mennesker føler seg tynget av politiske og internasjonale konflikter.

Undersøkelsen bekrefter at forbruk av stressende medieinnhold har en betydelig innvirkning på psykisk helse. Nesten 50 % av ungdommene sier at de jevnlig ser på urovekkende videoer om krig, og 20 % blir til og med eksponert for slikt innhold på daglig basis. Dette resulterer i at 20 % av respondentene lider av posttraumatiske symptomer, inkludert søvnvansker og gjenlydende minner. Denne situasjonen er alarmerende fordi 70 % av unge mennesker med alvorlig stress ikke har til hensikt å søke psykologhjelp.

Effekter av pandemien og de nåværende krisene

Den mentale helsen til barn og unge er fortsatt en bekymring år etter COVID-19-pandemien. En studie fra universitetssykehuset Hamburg-Eppendorf viser at rundt 21 % av de spurte ungdommene vil fortsette å møte betydelige svekkelser i livskvaliteten i 2022 og 2023. Unge mennesker som kommer fra vanskeligstilte bakgrunner, som for eksempel: COPSY studie bevist.

De pandemi-relaterte restriksjonene og den tilhørende sosiale isolasjonen har ført til en økning i ensomhet og psykiske problemer. Mens 14 % av ungdommene følte seg ensomme før pandemien, har denne andelen økt til 21 %. Studiene viser også at 32 % av unge mennesker jevnlig blir konfrontert med stressende innhold på sosiale medier, noe som ytterligere øker bekymringen for globale kriser. Klimakrisen er spesielt plagsom for mange unge, med 59 % av 16 til 25 åringer som uttrykker stor bekymring.

Tilstanden til hjelpesystemene

I tillegg til det psykiske stresset er støttesystemet under et enormt press. I sin barnehelserapport 2023 står dette Medisinsk tidsskrift funnet ut at ventetidene for terapiplasser er doblet på grunn av de overbelastede systemene. Dette gjør at mange unge ikke får den hjelpen de trenger på grunn av mangel på tilgjengelige hjelpetjenester. Anbefalingene for å bedre situasjonen inkluderer utvidelse av terapitilbud, bevisstgjøring blant voksne om spørsmålet om psykisk helse og involvering av unge i planlegging av eget helsevesen.

Avslutningsvis er det et presserende behov for å utvikle en helhetlig strategi for å forbedre ungdommens psykiske helse. Studien fra Regensburg, kombinert med resultatene fra COPSY-studien og barnehelserapporten, illustrerer hvor presserende det er å ta påkjenningene som unge mennesker møter på alvor og iverksette passende tiltak for å forbedre livskvaliteten deres på en bærekraftig måte.