Sang for sjelen: Hvordan musikk styrker hukommelsen i alderdommen!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

KU Ingolstadt fremmer sang i kor som en del av musikalsk utdanning og for å forbedre kognitiv helse.

Die KU Ingolstadt fördert Singen in Chören als Teil der musikalischen Ausbildung und zur Verbesserung der kognitiven Gesundheit.
KU Ingolstadt fremmer sang i kor som en del av musikalsk utdanning og for å forbedre kognitiv helse.

Sang for sjelen: Hvordan musikk styrker hukommelsen i alderdommen!

I hjertet av KU er musikalsk lidenskap veldig viktig. Ved universitetet, som er kjent for sin pulserende korkultur, synger studentene i en rekke formasjoner, fra universitetskor og kammerkor til mindre ensembler og soloopptredener i en rekke musikalske sjangre. Andreas Kehr, direktør for universitetskoret, understreker at mange studenter blir lærere som en del av opplæringen og dermed leder skole- eller barnekor. Disse musikalske engasjementene fortsetter ofte etter endt utdanning, selv for nyutdannede som ikke jobber på skolen. Det melder KU.de om de positive effektene av sang og den brede tilgjengeligheten som mange elever opplever å synge.

Musikolog prof. dr. Kathrin Schlemmer er dedikert til å forske på sang og stemmen. Hun er overbevist om at sang kan synliggjøres som en hukommelsesmetode. Studiene deres viser at mange mennesker har sanger lagret i en fast toneart i minnet, samtidig som de ofte tror at de ikke kan synge. Schlemmer påpeker at musikalske evner blir sett på som normalfordelt - bare en liten gruppe er svært talentfulle eller mindre kapable.

Betydningen av musikalske aktiviteter for hjernen

I en tid hvor den aldrende befolkningen øker raskt, blir viktigheten av å opprettholde kognitiv funksjon stadig mer kritisk. Nyere forskning viser at musikalske aktiviteter, som å spille et instrument eller synge, kan ha betydelige fordeler for den aldrende hjernen. En studie i International Journal of Geriatric Psychiatry publiserte, analyserte data fra PROTECT-studien, som undersøkte personer i alderen 40 år og over. Det ble funnet at voksne som spiller et instrument viser større forbedringer i arbeidsminne og eksekutiv funksjon.

Resultatene viser at pianospillere har de største kognitive fordelene, mens det å spille treblåse- og messinginstrumenter også har positive effekter, selv om disse er mindre uttalte. Overraskende nok ble det ikke funnet noen signifikant sammenheng mellom kognisjon og å spille perkusjon, strengeinstrumenter eller gitar. Likevel fremheves sammenhengen mellom korsang og kognitiv helse, selv om det fortsatt er uklart om fordelene skyldes selve sangen eller det sosiale aspektet ved korsang.

Musikk som et beskyttende tiltak

Dr. Jennie Dorris fra University of Pittsburgh understreker hvor viktige visse verktøy kan være for kognisjon. Tidligere forskning viser også at å spille musikk kan øke hastigheten på nerveimpulser og stimulere dannelsen av myelin. Disse fysiologiske mekanismene bidrar til integrering av musikkterapi i behandlingen av nevrologiske sykdommer som demens eller Alzheimers sykdom. Forskning viser at musikalske aktiviteter i voksen alder er en effektiv strategi for å opprettholde kognitiv funksjon.

Oppsummert er både det å synge i fellesskap og å lage musikk individuelt essensielle deler av livet som ikke bare beriker individet, men som også har en positiv innvirkning på samfunnet og de samfunnene vi lever i. Gitt de enestående fordelene som å spille musikk har på kognitiv funksjon, blir verdien av musikkundervisning i skoler og utover enda tydeligere – spesielt i en tid da musikkprogrammer er i fare.