Land på rangeringen: Tyskland på syvende plass – suksess eller fare?

Land på rangeringen: Tyskland på syvende plass – suksess eller fare?

Prosjektet Stateness Index (StIx) videreføres ved University of Passau, som representerer et viktig skritt i studiet av hvordan stater fungerer over hele verden. Dr. Theresa Paola Stawski leder dette prosjektet, som opprinnelig ble finansiert av den tyske forskningsstiftelsen (DFG) ved universitetet i Würzburg. Resultatene er på Hjemmesiden til Stateness Index kan ses, som tilbyr online analyseverktøy for å utforske landprofiler og trender. Nettstedets målgrupper er forskere, politiske aktører, studenter og interessert publikum.

I den nåværende rangeringen tar Singapore førsteplassen som den best fungerende staten, etterfulgt av Estland og Danmark. Tyskland har forbedret seg til syvendeplass, mens seks land anses å ha kollapset. Balansen fra 2023 til 2024 er svakt positiv: av 174 stater har 88 forbedret seg, mens 80 har hatt en regresjon. Et bekymringsfullt funn er at i 2024 vil totalt 93 av 174 stater bli klassifisert som defekte i varierende grad, med mer enn halvparten ansett som skjøre. Land som Libya, Jemen og Haiti inntar de siste plassene på rangeringen.

Dynamikken i stater og institusjoner

De empiriske tilfellene av stater illustrerer at de består av en blanding av formelle og uformelle institusjoner og praksiser. Formelle institusjoner representerer staten gjennom skriftlige regler og forskrifter som implementeres og håndheves av staten selv. Uformelle institusjoner er derimot ikke basert på statens suverene krav, men oppstår snarere fra den faktiske selvhevdende makten til ikke-statlige aktører og grupper. Disse uformelle institusjonene kan lovfeste og håndheve sine egne regler, noe som i betydelig grad påvirker forholdet mellom formelle og uformelle strukturer.

Stateness Index forenkler interaksjonene mellom stat og uformalitet ved å fokusere på konfliktforhold og negative effekter mellom disse to institusjonene. Effektene av slik dynamikk er ofte tvetydige og varierer avhengig av kontekst, institusjonelle omgivelser og dynamiske faktorer. Dette differensierte synet er av stor betydning for analysen av staters skjørhet.

Skjøre stater og deres globale innvirkning

I den moderne statens verden fyller staten en dobbel regulatorisk funksjon. Den sikrer offentlig orden for spesifikke befolkninger innenfor territoriale grenser og bidrar til den globale orden i det internasjonale systemet. Imidlertid undergraver skjøre stater, den smertefulle virkeligheten av svake, sviktende eller mislykkede stater, disse grunnleggende funksjonene. Slike stater er ofte ikke i stand til å tilby viktige tjenester eller dekke grunnleggende samfunnsbehov. Dette har vidtrekkende konsekvenser både nasjonalt og internasjonalt.

Problemene til skjøre stater er ikke bare lokale, men stråler også inn i regionen og hele det internasjonale samfunnet. De er spesielt sårbare for de negative effektene av globalisering og kan ikke dra nytte av dens positive aspekter. Derfor blir temaet statsbygging sett på som et sentralt bidrag til en global struktur- og reguleringspolitikk som tar sikte på en mer rettferdig fordeling av muligheter og ressurser. Tilnærmingen til å styrke stater blir stadig viktigere for å stabilisere det internasjonale samfunnet og møte dagens utfordringer.