Stress under lupen: Slik påvirker psyken vår helse!

Transparenz: Redaktionell erstellt und geprüft.
Veröffentlicht am

Finn ut hvordan MODSTR-studien ved UNI Erlangen-Nürnberg forsker på påvirkningen av stress på psyke og helse.

Erfahren Sie, wie die MODSTR-Studie an der UNI Erlangen-Nürnberg den Einfluss von Stress auf Psyche und Gesundheit erforscht.
Finn ut hvordan MODSTR-studien ved UNI Erlangen-Nürnberg forsker på påvirkningen av stress på psyke og helse.

Stress under lupen: Slik påvirker psyken vår helse!

Forskning på sammenhengen mellom psyke og stress tar konkret form ved Friedrich-Alexander-universitetet Erlangen-Nürnberg (FAU). MODSTR-studien, ledet av Dr. Johanna Janson-Schmitt og Prof. Nicolas Rohleder, undersøker hvordan fysiske og emosjonelle reaksjoner påvirker gjentatt stress. Med 22 testpersoner så langt fordelt på to grupper, skal studien utvides til 120 flere personer innen 2027. Målet er å finne ut hvordan vår mentale tilstand påvirker de fysiske reaksjonene på stress. Studiebetingelsene innebærer at den ene gruppen grubler om stress, mens den andre gruppen lærer hvordan de skal håndtere stress bevisst FAU forklart.

Hver person opplever stress forskjellig. Forskere understreker at kroppens tilpasningsmekanismer (tilvenning) bør endres for å forhindre kroniske betennelsesprosesser og sykdommer som åreforkalkning, høyt blodtrykk, Alzheimers og kreft. Negativ grubling om hendelser kan gjøre det vanskelig å tilpasse seg stress og er assosiert med depresjon.

Fokus på puste- og avspenningsteknikker

Studier viser at puste- og avspenningsøvelser kan hjelpe deg å oppleve stress som mindre stressende. Disse teknikkene er effektive stressmestringsstrategier. Imidlertid er det foreløpig ingen vitenskapelig bevis for langsiktige positive effekter på tilvenning av biologiske reaksjoner. Dr. Janson-Schmitt praktiserer selv mindfulness for å observere hennes tanker og følelser, og erkjenner at andre mennesker også sliter med stress.

En sentral komponent i stressresponsen er HPA-aksen (hypothalamus-hypofyse-binyreaksen). Dette styrer hvordan vi håndterer stress og påvirker helse og velvære. Når det aktiveres av stress, frigjøres kortikotropinfrigjørende hormon (CRH), som stimulerer hypofysen til å produsere ACTH. Dette fører til frigjøring av kortisol fra binyrene, som mobiliserer energireserver og har en anti-inflammatorisk effekt. Neowake fremhever at kronisk stress kan overaktivere denne aksen, noe som fører til økt risiko for ulike sykdommer.

HPA-aksens rolle

Forskere har funnet ut at HPA-aksen først og fremst aktiveres av psykologiske stressfaktorer. Det er avgjørende at kroppen har evnen til å tilvenne seg. Dette vises ved en redusert reaksjon på gjentatte stressfaktorer. Det er imidlertid viktig å merke seg at individuelle forskjeller så vel som konteksten av stressfaktorer kan påvirke HPA-tilvenning. Disse komplekse interaksjonene er fokus for nåværende studier.

Symptomer på stress inkluderer søvnforstyrrelser, vedvarende spenninger, hukommelsesproblemer og fysiske plager som hodepine og muskelspenninger. Effektive tiltak for å håndtere stress inkluderer avspenningsteknikker, et sunt kosthold, regelmessig fysisk aktivitet og tilstrekkelig søvn. Sosial støtte fra venner og familie spiller også en vesentlig rolle i stressmestring, som f.eks pubmed.ncbi.nlm.nih.gov forklart.