Sufi-helligdommer og deres kulturelle betydning i moderne dialog

Sufi-helligdommer og deres kulturelle betydning i moderne dialog

Den 6. og 7. februar 2025 fant en bemerkelsesverdig workshop med tittelen "Managing Sufi Shrines and Lodges" sted ved University of the Bundeswehr Munich (UniBw M), ledet av Prof. Robert Langer og Dr. Evelyn Reuter (begge fra UniBw M) og Prof. Cem Kara fra University of Hamburg. Målet med arrangementet var å diskutere forvaltningen av sufisteder, som spiller en sentral rolle i individuell og kollektiv religiøsitet.

Arrangementet samlet 24 internasjonale deltakere fra ulike disipliner, som fremmet interkulturell utveksling. Ved åpningen av workshopen ønsket Prof. Isabelle Deflers, visepresident for internasjonalisering og mangfold ved UniBw M, de tilstedeværende velkommen og fremhevet betydningen av sufi-tradisjonen i det globale religiøse landskapet.

De første tilnærmingene og utviklingen av sufismen

Sufismen, en mystisk bevegelse innen islam, begynte i religionens tidlige århundrer, nærmere bestemt på 700- og 800-tallet. De tidlige sufiene søkte en dypere, personlig forbindelse til det guddommelige og levde i tilbaketrukkethet for å distansere seg fra materiell rikdom. Viktige skikkelser som Hasan al-Basri og Rabi'a al-Adawiyya formet denne bevegelsen ved å introdusere begreper som ydmykhet og guddommelig kjærlighet. Med dannelsen av organiserte sufi-ordner på 900- og 1000-tallet, som Qadiris og Chishtis, ble sufismen stadig mer utbredt og ble dypt forankret i islam gjennom århundrene.

1200-tallet regnes som en storhetstid for sufismen, ikke minst på grunn av innflytelsen fra Jalaluddin Rumi, hvis verk «Masnavi» tar for seg sentrale temaer om guddommelig kjærlighet. Den påfølgende spredningen av sufi-lære og helligdommer på tvers av ulike kulturer demonstrerer tilpasningsevnen og tverrkulturell relevans til sufismen i verdenshistorien.

Verkstedhøydepunkter og spesifikke foredrag

Et sentralt element i workshopen var det høyt ansette hovedforedraget av Dr. Maren Freudenberg, som tok et aktuelt blikk på parallellene mellom religiøse organisasjoner og kommersielle virksomheter med temaet religionsøkonomi. I tillegg til andre forelesninger, for eksempel om sufi-moskekomplekser i Pakistan av prof. Michel Bovin, ble også kommersielt drevne sufi-retreater i Sør-Spania av prof. Mark Sedgwick diskutert.

Et annet viktig bidrag kom fra prof. Johara Berriane, som presenterte Tidjani-helligdommen i Fes, Marokko, som et internasjonalt reisemål og sted for kulturell utveksling. Disse bidragene viser den økonomiske og kulturelle betydningen av sufi-steder i det globale samfunnet.

Transformasjon og bevaring av sufisteder

Det andre panelet i workshopen var dedikert til transformasjonen av sufisteder til kulturminner. Her la prof. Michiel Leezenberg vekt på avhengigheten av bevaring av sufi-steder i det kurdiske Nord-Irak av regional politisk beskyttelse. Et annet fokus har vært på ekspropriering og krav på disse stedene som nasjonal kulturarv i forskjellige land, inkludert Tyrkia, Kina og Kirgisistan.

Dr. Brett Wilson diskuterte eksistensen av sufimuseer i Tyrkia etter forbudet mot sufi-ordrer under Ataturk, mens Dr. Pascale Bugnon nevnte Suleiman-Too-mausoleet i Kirgisistan som et eksempel på et anerkjent kulturminne. Diskusjonene foregikk i små grupper hvor religionsøkonomi ble diskutert i forhold til symbolikk, kontekster, aktører og finansiering. Målet med disse tilnærmingene var å systematisere kunnskap om forvaltningen av sufisteder, samt om unibw.de er rapportert.

Samlet sett belyste arrangementet det komplekse samspillet mellom tro, kultur og økonomi i sufismens verden, som også er stadig mer relevant i dag. Flere og flere mennesker anerkjenner de universelle temaene til sufismen, som fortsetter å spille en viktig rolle i å fremme interreligiøs dialog.

Sufismen har sine røtter solid i den islamske troen, men kan inspirere mennesker på tvers av kulturelle og religiøse grenser gjennom sin lære og praksis. Denne videreføringen av tradisjonen støttes også av matariweka.com observert, som dokumenterer utviklingen og spredningen av sufismen gjennom historien.

Forvaltning og bevaring av disse unike åndelige stedene er av stor betydning, både for trossamfunnet selv og for kulturlandskapet de former.