Ulv eller menneske? Ny innsikt i sameksistens i Sveits!
Verena Schröder er hedret for sin avhandling ved KU Ingolstadt. Emne: Menneske-ulv forhold i Sveits.

Ulv eller menneske? Ny innsikt i sameksistens i Sveits!
Verena Schröder mottok nylig VGDH-prisen 2025 for sin avhandling "Human-wolf relations in the Alpine cultural landscape. Transactions, intra-actions and resonances: A more-than-human geography of connection". Det fremragende arbeidet er skrevet i arbeidsgruppen for kulturgeografi ved KU. Avhandlingen ble tildelt høyeste karakter summa cum laude og viser hvordan ulvenes retur til Sveits åpner for nye perspektiver på sameksistens mellom mennesker og dyr.
Schröder, som jobbet som forskningsassistent ved KU fra 2017 til 2024, jobber for tiden med utvikling og bærekraftsforskning ved Universitetet i Innsbruck. Forskningen hennes fokuserer på det gjensidige forholdet mellom mennesker og ulv og fokuserer spesielt på de emosjonelle opplevelsene som spiller en vesentlig rolle i debattene rundt ulvs retur. "De emosjonelle opplevelsene er avgjørende for å forstå sosiale miljøkonflikter," forklarer Schröder. Avhandlingen hennes oppfordrer oss til å tenke nytt om forholdet mellom mennesker og ulver og andre levende skapninger.
Nye metodiske tilnærminger
I sin avhandling brukte Schröder innovative metoder som ble utviklet fra et antroposentrisme-kritisk perspektiv. Disse inkluderer gå-alongs, dyresentrert historiefortelling og multisensoriske og visuelle metoder. Et sentralt element er utviklingen av en samarbeidende tegneserie. Denne tegneserien, som ble presentert i en utstilling som en multisensorisk opplevelse med bakgrunnsmusikk, har som mål å gjøre mer enn menneskelige fortellinger følelsesmessig håndgripelige. Tegneserien bidrar til å nå en bredere leserskare og øke synligheten av vitenskapelige resultater, og fungerer som et verktøy for vitenskapsformidling.
Feltundersøkelser ble utført i det sveitsiske Calanda-området, der en ulveflokk har levd siden 2012. Under oppholdet i hytter observerte Schröder samspillet mellom mennesker, ulver og andre dyr. Disse observasjonsstudiene er en del av deres tilnærming til å fange sosiale resonanser og emosjonelle reaksjoner på tilstedeværelsen av ulver. "Sameksistens bør fremfor alt forstås som en fysisk praksis," heter det i avhandlingen.
Forskningsprosjekter og fremtidsvisjoner
Prosjektet ledet av Schröder for å returnere ulv til kulturlandskapet er finansiert av den tyske forskningsstiftelsen (DFG). Den undersøker ikke bare aksepten for ulv, men stiller også spørsmål ved grensene i ulvedebatten. Schröder understreker at tidligere diskusjoner ofte fokuserer på velferden til husdyr og dermed snevre inn synet på det komplekse samspillet mellom mennesker og dyr.
Det teoretiske grunnlaget for arbeidet hennes inkluderer den klassiske pragmatismen til John Dewey så vel som den agentrealismen til Karen Barad og resonansteorien til Hartmut Rosa. Disse teoretiske tilnærmingene tilbyr et ikke-dualistisk rammeverk som fokuserer på sammenhengene mellom mennesker, dyr og deres materielle miljøer.
Med sin avhandling og tilhørende prosjekter utvikler Schröder et grunnlag for sameksistens basert på tilknytning i stedet for kontroll. Hennes arbeid tar sikte på å fremme en forståelse av ulvs ubestemthet og å skape nye former for livlighet og selvtillit. Boken til avhandlingen er utgitt av transcript-Verlag og er tilgjengelig som åpen tilgang for å nå flest mulig lesere og for å fremme diskusjonen om menneske-ulv-forhold.