Würzburg-forskere tyder hemmeligheten bak T-celleaktivering!
Teamet ved universitetet i Würzburg oppdager nye T-celleaktiveringsfaser som kan revolusjonere immunterapier mot kreft.

Würzburg-forskere tyder hemmeligheten bak T-celleaktivering!
11. april 2025 melder rapportene Universitetet i Würzburg om banebrytende funn av Max Planck Research Group for Systems Immunology. Teamet, ledet av Wolfgang Kastenmüller og Georg Gasteiger, har oppdaget en ukjent fase av immunresponsen som kan ha vidtrekkende implikasjoner for vaksinasjoner og cellulære immunterapier.
T-celler, sentrale forsvarsceller i immunsystemet, spiller en avgjørende rolle i den adaptive immunresponsen. Denne immunresponsen aktiveres når medfødte forsvarsmekanismer ikke er tilstrekkelige til å bekjempe infeksjoner. Sensorceller med medfødt immunitet gjenkjenner antigener og aktiverer dermed adaptiv immunitet, som ofte er nødvendig for å effektivt bekjempe patogener.
Fasene av T-celleaktivering
Teamet viste at primingfasen for T-celler begynner når T-celler møter dendritiske celler (DC) i lymfeknuter. Disse presenterer spesifikke antigener, som setter i gang aktiveringen av T-cellene. Denne prosessen tar omtrent 24 timer, hvor T-cellene forblir i kontakt med dendrittiske celler, som f. PMC forklart. Denne interaksjonen er avgjørende fordi når de er aktivert, fortsetter T-cellene å migrere og formere seg for å bli effektorceller eller minneceller.
Studiene viser også syklisk aktivering av T-celler. Etter den første interaksjonen oppstår desensibilisering, etterfulgt av reaktivering etter to til tre dager. Dette skjer når T-celler migrerer gjennom blod og lymfevev for å gjenkjenne antigener, noe som krever spesifikke peptid:MHC-komplekser for å utføre sin funksjon.
Implikasjoner for immunterapi
Å forstå disse doble aktiveringsfasene kan muliggjøre betydelige fremskritt i utviklingen av immunterapier, spesielt mot kreft. CAR-T-celler, en form for immunterapi, er genmodifisert for å effektivt angripe kreftceller. Målet med forskningen er å tyde mekanismene som kontrollerer T-celleaktivering og differensiering, noe som kan føre til optimalisering av T-cellebaserte terapier.
Aktuell forskning belyser også rollen til cytokiner som IL-2, som er viktige for å støtte T-celleproliferasjon og differensiering. Cytotoksiske T-celler kan drepe infiserte celler og frigjøre cytokiner for å forsterke immunresponsen ytterligere. Dette fremhever kompleksiteten i interaksjonen mellom ulike immuncelletyper og deres signalering gjennom spesifikke antigenreseptorer og adhesjonsmolekyler.
Fremskritt på dette området kan revolusjonere behandlingen av sykdommer som leukemi og lymfom ettersom immunsystemet i økende grad mobiliseres mot apikale patogener. Gjennom mer presise metoder for å identifisere og aktivere spesialiserte T-celler, håper fagmiljøet å finne mer effektive terapiformer som kan skreddersys til individuelle pasientbehov.