Utdanning som nøkkel til integrering: Hvordan flyktningbarn kjemper i Tyskland

Utdanning som nøkkel til integrering: Hvordan flyktningbarn kjemper i Tyskland

I Tyskland blir skolegang ofte sett på som gullstandarden for integrering av flyktningbarn. Nåværende forskningsarbeid, spesielt en studie av prof. Dr. Céline Teney fra Free University of Berlin, kaster lys over utfordringene ukrainske foreldre står overfor under og etter den russiske invasjonen. Denne studien, publisert i tidsskriftet «Population, Place & Space», ble utført i dybden mellom 2022 og 2024 og fant at valget mellom ansikt-til-ansikt undervisning og morsmålsundervisning på nett er avgjørende for integreringen av disse barna. Under de første intervjuene i 2022 trodde mange foreldre at krisen snart ville ta slutt, noe som oppmuntret til beslutningen om å doble skolegangen. Denne beslutningen avtok imidlertid kraftig over tid, ettersom mange foreldre stolte på utdanning i mållandet i 2023 og 2024. fu-berlin.de rapporterte at anslagsvis en tredjedel av de spurte foreldrene returnerte til Ukraina mellom intervjurunder.

Studien identifiserer også et fenomen med "transnasjonal mulighetsstruktur" muliggjort av digitalisering. Dette gjør at flyktningfamilier kan forme livskvaliteten sin i stor grad utenfor landegrensene. Imidlertid møter disse familiene betydelige bekymringer, spesielt om språkbarrierer og barnas læringsutbytte. En 17 år gammel student fra Mariupol uttrykker alvorlige bekymringer for karakterene hennes og fremtidsutsiktene. Disse bekymringene deles av mange foreldre som lurer på hvordan barna deres kan integreres i Tyskland på lang sikt hvis de ikke kan snakke idiomatisk på sitt morsmål. Skepsisen til velkomstklasser som forbereder seg til ordinære klasser vokser ettersom mange familier vurderer å returnere til Ukraina.

Utfordringer i det tyske skolesystemet

Inkluderingen av flyktninger og nyinnvandrede barn i det tyske utdanningssystemet viser seg å være problematisk. En rapport fra bpb.de fremhever at tilgang til skole er sterkt avhengig av status som asylsøker, noe som kan føre til ventetider på opptil seks måneder. I enkelte føderale stater begynner obligatorisk skolegang først med søknaden om asyl, noe som betyr at flyktningbarn ofte undervises i flyktningboliger og ikke nyter de samme utdanningsmulighetene som lokale studenter. Skillet mellom vanlige og forberedende klasser bidrar til diskriminering og gjør skolestart vanskeligere for mange.

Lærere står overfor utfordringen med å anerkjenne unge flyktningers motstandskraft som en ressurs for mestring av hverdagen, samtidig som diskriminerende forhold fremmer utenforskap. Det nåværende, ofte underskuddsorienterte synet på flyktningelever og fokuset på potensielle traumer begrenser oppfatningen av disse barna som aktive og kompetente elever. Støttetilnærminger som translanguaging kan bidra til inkludering ved å anerkjenne flerspråkligheten til disse studentene rapportere ekspertene fra bpb.

Utdanningsekspertenes perspektiv

Andreas Schleicher, utdanningsdirektør i OECD og utvikler av PISA-testen, har fordømt situasjonsbestemt likestilling i tysk utdanning som problematisk. Som utvikler av PISA-testen, som gjennomføres hvert tredje år, fant han ut at rundt én av fem 15-åringer i Tyskland ikke engang når grunnskolenivå i områdene lesing, matematikk og naturfag. swr.de. Dette peker på de grunnleggende utfordringene som det tyske skolesystemet må overvinne for å nå utdanningsmål og fremme inkludering av flyktningelever.

Oppsummert avhenger integreringen av flyktningbarn i det tyske utdanningssystemet av en rekke faktorer, inkludert skolemodeller, språkstøtte og foreldrestøtte. En omfattende redesign av pedagogiske tilnærminger kan bidra til ikke bare å ta bedre hensyn til de spesifikke behovene til flyktningstudenter, men også muliggjøre ekte inkludering.