Borgerforskere i aksjon: Slik endrer borgervitenskap samfunnet vårt!

Borgerforskere i aksjon: Slik endrer borgervitenskap samfunnet vårt!

En aktuell studie av ESMT Berlin avslører ny innsikt i hvordan innbyggere vurderer forskningsprosjekter og hvilke faktorer som spiller en rolle. I publikasjonen i fagtidsskriftet Forskningspolitikk dukket opp, evaluerte over 2300 innbyggerevaluatorer fire forskningsforslag fra den virkelige verden om emner som COVID-19 medikamentoppdagelse, Alzheimers sykdom, oter-menneskelig konflikt i Florida og økonomiske preferanser på tvers av demografiske grupper.

Evalueringsmetodene inkluderte både anbefalinger for å gi råd til et finansieringsbyrå og crowdfunding, med borgerdeltakelse som omfattet ulike aspekter av vitenskapelig engasjement og sosial nytte. Innbyggerne vurderte søknadene basert på tre grunnleggende kriterier: vitenskapelig kvalitet, sosial innvirkning og teamkvalifikasjoner. Det viste seg at sosial gjennomslagskraft og vitenskapelig kvalitet ble tilnærmet lik vekt, mens teamkvalifikasjoner spilte en mindre, men viktig rolle.

Påvirkning av vurderingsmetoder

Et interessant aspekt ved studien var vurderingsmetodens innflytelse på deltakerne. Crowdfunding tiltrakk seg først og fremst rikere og mer utdannede individer, mens henvisningsscoring muliggjorde bredere og mer inkluderende deltakelse. Dette fremhever utfordringene knyttet til å involvere innbyggerne i vitenskapelig styring.

Studien fremhever at personlige forbindelser kan påvirke innbyggernes oppfatninger. Det var mer sannsynlig at deltakere som hadde en direkte tilknytning til problemstillingene støttet forslagene. Dette reiser spørsmål om variasjonen i evalueringskriterier og -mønstre og fremhever kompleksiteten i innbyggermedvirkningsprosesser.

Hybridsystemer forslag

Forfatterne av studien foreslår å utvikle hybridsystemer som kombinerer ekspertvurderinger med offentlige innspill. Målet er å forbedre kvaliteten og legitimiteten til beslutninger om forskningsfinansiering og å etablere en gjennomtenkt prosess for å inkludere innbyggernes innspill i vitenskapen.

Disse forskningsresultatene er spesielt relevante for borgervitenskapens økende betydning i ulike disipliner. Ifølge en annen artikkel om PMC Citizen Science er en tilnærming der innbyggerne aktivt integreres i alle aspekter av forskningsprosessen, fra konseptualisering til datainnsamling til kunnskapsformidling og evaluering. Spesielt i befolkningsforskning spiller borgervitenskap en viktig rolle i å adressere komplekse helseproblemer og kan brukes i kombinasjon med samfunnsbasert forskning for å bekjempe helseforskjeller.

Moderne teknologier, spesielt smarttelefoner, gjør det lettere å involvere innbyggere i forskningsprosjekter. Denne utviklingen kan bidra til å forbedre datainnsamlingen og bidra til å adressere helseforskjeller. Det er imidlertid etiske hensyn, spesielt når det gjelder databeskyttelse og kvaliteten på dataene som samles inn.

Vitenskapens samfunnsansvar

I Tyskland er det en bemerkelsesverdig trend mot å åpne opp universiteter for samfunnet og fremme borgervitenskap. Universitetene er pålagt å formidle forskningen sin på en forståelig måte og skape en direkte samfunnsnytte. Formater som Long Nights of Science og offisielle åpne dager gir muligheter til å involvere innbyggerne i forskningsprosessen. Disse initiativene er utformet ikke bare for å dele kunnskap, men også for å fremme sosial rettferdighet og demokratiske prosesser.

Oppsummert, integrering av samfunnsengasjement i forskningsprosessen beriker ikke bare vitenskapen, men styrker også innbyggerne til å delta i viktige sosiale beslutninger. Imidlertid reiser denne utviklingen også spørsmål om kvaliteten på forskningen og de etiske implikasjonene av deltakelse som må tas opp for å utnytte potensialet til borgervitenskap fullt ut.