Demokrati under press: falsk informasjon setter samholdet i fare!

Demokrati under press: falsk informasjon setter samholdet i fare!

Den politiske stemningen i Tyskland står overfor dyptgripende endringer. En aktuell studie fra Free University of Berlin med tittelen "Polarisering til tross for stabilitet. Velgere i Tyskland og deres syn på demokrati, media, saker og partier i lys av CNEP-studiene 2017, 2021, 2024" analyserer utviklingen før det føderale valget i 2025. Studien bygger på omfattende befolkningsundersøkelser om valget i 2017, 2021 og Europavalget i 2024 og viser alvorlige endringer, spesielt i mediesammenheng. Prof. Dr. Thorsten Faas, som leder studien, understreker at endringen i parti- og medielandskapet fører til endrede oppfatninger og polarisering. Mens den generelle økonomiske situasjonen i økende grad oppfattes som negativ, vurderer folk sin individuelle økonomiske situasjon som stabil og positiv totalt sett. Disse resultatene stemmer overens med observasjonen om at AfD-tilhengere inntar en skeptisk holdning til demokratiets funksjonalitet og at det er klare forskjeller i oppfatning, særlig blant unge med lavt utdanningsnivå.

Å støtte media er spesielt viktig i denne sammenhengen. TikTok, en plattform som stort sett var ukjent i 2017, har nå vokst i innflytelse. Samtidig ble Alliance Sahra Wagenknecht (BSW) stiftet i januar 2024, noe som illustrerer de dramatiske endringene i partisystemet og understreker behovet for å håndtere disse nye omstendighetene. Studien viser at grunnleggende aspekter ved liberalt demokrati som frie valg og media nyter sterk støtte, mens spesifikke oppfatninger og synspunkter er sterkt polariserte. Den endelige rapporten fra forskningen er tilgjengelig på nett og gir dypere innsikt i metodene og konklusjonene.

Desinformasjon og dens farer

En annen analyse fra Bertelsmann-stiftelsen finner at 84 prosent av folk i Tyskland oppfatter bevisst spredt falsk informasjon på Internett som et alvorlig problem. Over 81 prosent av de spurte ser på desinformasjon som en alvorlig trussel mot demokrati og sosial samhørighet. Disse fakta understreker alarmen uttrykt av Daniela Schwarzer, stiftelsens styremedlem, som understreker at farene ved falsk informasjon ikke bare setter valgprosessen i fare, men også i betydelig grad undergraver tilliten til politikk, partier og media. Over 54 prosent av de spurte mener at problemet med desinformasjon vies for lite oppmerksomhet.

I tillegg mener over 90 prosent at desinformasjonsspredere ønsker å spesifikt påvirke folks meninger. Nære koblinger mellom desinformasjon og kontroversielle spørsmål som immigrasjon, helse, krig og klimaendringer viser utfordringene samfunnet står overfor. Gitt disse omstendighetene er det viktig å utvikle strategier for å bekjempe falske nyheter og forbedre mediekunnskapen.

Rollen til sosiale medier

Sosiale medier, som ble populære ved årtusenskiftet, spiller en ambivalent rolle i dette dynamiske landskapet. Ifølge Federal Agency for Civic Education gjør sosiale medier folk i stand til å koble seg til og gjør det lettere å dele informasjon, men de kan også bidra til offentlig fragmentering. Kritikere advarer om at politisk deltakelse via sosiale medier ofte ikke har ønsket innflytelse på samfunnet og at det fragmenterte informasjonslandskapet setter samholdet i fare.

Påvirkningen fra sosiale medier er betydelig. I den føderale valgkampen i 2021 sa 50 prosent av førstegangsvelgerne at de hovedsakelig fikk informasjonen sin via sosiale medier. Samtidig ser det ut til at tilgang til informasjon via sosiale medier ikke alltid fører til økt politisk utdanning. Dette fører til et komplekst samspill mellom mediebruk, politisk kunnskap og individuelle holdninger. Utfordringene ligger i å identifisere hvordan sosiale medier former oppfatninger av saker og hvilke tiltak som er nødvendige for å fremme en informert og engasjert offentlighet. Denne balansegangen mellom muligheter og risiko blir stadig mer relevant i sammenheng med dagens politiske debatter.