Revolusjonerende 3D-utskriftsteknologi tar romreiser til et nytt nivå!

Revolusjonerende 3D-utskriftsteknologi tar romreiser til et nytt nivå!

11. mars 2025 kl. 10.15 CET ble en rakett med peiling skutt opp fra Esrange Space Center i Sverige. Denne oppskytningen var en del av det europeiske programmet REXUS (Rocket Experiments for University Students), som støttes av German Aerospace Center (DLR) og den svenske romfartsorganisasjonen SNSA. I dette prosjektet testet det tekniske universitetet i Berlin (TU Berlin) nye, 3D-printede drivstofftanker for fremtidige romapplikasjoner.

Teamet "BEARS e.V." (Berlin Experimental Astronautics Research Student Team) hadde søkt REXUS med sitt eksperiment og forberedt seg på tester og installasjon av eksperimentet en uke før starten i Kiruna. Fem elever var på stedet, mens ytterligere tre reiste for selve starten. Totalt åtte team var tilstede som utførte en rekke eksperimenter med to loddraketter under oppdraget.

Eksperimentelle tilnærminger i vektløshet

Fokuset til TU Berlin var på oppførselen til drivstoff i vektløshet, spesielt 3D-printede drivstofftanker. Forskerne var i stand til å gjennomføre testene sine i løpet av to minutter med vektløshet. Seks forskjellige design for såkalte "Propellant Management Devices" (PMDs) ble testet under vektløse forhold. Disse nye designene kan kun produseres ved hjelp av additive produksjonsprosesser, det vil si 3D-utskrift.

Eksperimentet, kalt "WOBBLE2" (Weightless Observation of Fluid Behavior with Berlin Liquid Guidance Experiment), observerte tankene fylt med fluorescerende vann. Seks kameraer ga verdifulle data om oppførselen til drivstoffet, som i vektløshet skiller seg fra vanlig oppførsel under normale forhold og utgjør betydelige utfordringer for holdningskontrollen til et romfartøy.

Rollen til 3D-utskrift i romfart

Bruken av 3D-utskriftsteknologi i romfart er trendsettende. Denne teknologien blir stadig viktigere for produksjon av prototyper og komponenter, ikke bare for bæreraketter og transportkjøretøyer, men også for satellitter og romstasjoner. Nåværende forskning bruker 3D-printede deler, primært fra materialer som aluminium og titan, for å utvikle lettere og mer kostnadseffektive løsninger.

NASA ser et stort potensial i additiv produksjon og forfølger prosjekter som også inkluderer applikasjoner på Mars og i asteroidegruvevirksomhet. Fokus er ikke bare på applikasjon på stedet, men også på muligheten for å lage kompliserte komponenter direkte på stedet ved hjelp av 3D-printere. Fremtidig utvikling kan komme hele romindustrien til gode.

TU Berlin-prosjektet fikk støtte fra Society of Friends of TU Berlin samt andre selskaper som APWORKS GmbH, som støttet metallutskrift, og Sensirion AG, som hjalp til med innkjøp av sensorer og reisekostnader. Dette eksemplet illustrerer den tverrfaglige tilnærmingen og samarbeidet for å drive rominnovasjon.